Bakterier, også kalt basiller, er mikroskopiske organismer som ikke er synlige med det blotte øyet. Bakterier finnes overalt, inkludert både inni og utenpå kroppen din. Bakterier kan leve i en rekke miljøer, fra varmt vann til is. Bakterier ble først beskrevet lysmikroskopisk av Antonie van Leeuwenhoek (1632-1723). Noen bakterier er bra for deg, mens andre kan gjøre deg syk. Medisinsk er bakterier en viktig årsak til infeksjoner.
Bakterier er encellede mikroorganismer. De er prokaryote, det vil si at de mangler veldefinerte kjerner og membranbundne organeller. De fleste har kromosomer sammensatt av en enkelt lukket DNA-sirkel, mens Borrelia-celler har lineært DNA. De er metabolisk aktive og deler seg ved to-deling. Noen bakterier vokser kun aerobt (med oksygen), andre vokser kun anaerobt (tåler ikke oksygen), mens de fleste bakterier vokser godt under både aerobe og anaerobe forhold (faktultativt anaerobe).
Bakteriecelle.Illustrasjon av Håkon Jøssang.
Bakterier er klassifisert i fem grupper i forhold til deres grunnleggende form: rund/sfærisk (kokker), avlang (basill, stav), spiralformet (Spirillum), komma-formet (Vibrio) eller spiralformet som en korketrekker (Spirochaetes). De kan eksistere som enkeltceller, i par, kjeder eller klynger. I tillegg deler vi bakteriene inn i to hovedgrupper basert på Gram-farging: Gram-positive (blålilla) og Gram-negative (rød/rosa). Bakterienes evne til å la seg Gram-farge speiler oppbygningen av deres cellevegg. Noen bakterier lar seg av ulike grunner ikke Gram-farge, f.eks. Mycoplasma, Chlamydia og mykobakterier.
Oppbygning av cellevegg hos Gram- positive og Gram- negative bakterier. Tykkelsen på peptidoglykanlaget avgjør hvilken Gram- egenskap bakteriene har. Illustrasjoner av Håkon Jøssang.
