Elektronmikroskopisk bilde av et coronavirus.
Typiske utstikkere eller pigger (S = spike glykoprotein).
Målestokk 100nm. Foto: E. Kjeldsberg, Folkehelseinstituttet.
Virus ble først oppdaget å være et smittestoff som var forskjellig fra bakterier på 1890–tallet, da det ble funnet et filtrerbart infeksiøst agens som bare kunne vokse i levende celler. Ved elektronmikroskopi på 1930-tallet ble morfologien til virus studert og man kunne skille ulike typer fra hverandre.
Elektronmikroskopisk bilde av et coronavirus.
Typiske utstikkere eller pigger (S = spike glykoprotein).
Målestokk 100nm. Foto: E. Kjeldsberg, Folkehelseinstituttet.
Virus består av arvestoff, DNA eller RNA, som er pakket inn i et skall (proteinkappe) og kan ha en membran utenpå. Proteinkappen kalles kapsid og sammen med nukleinsyrene danner det nukleokapsidet. Kapsidet har ofte form som en enkel heliks eller et mangekantet ikosaeder.
Virus inndeles i syv klasser basert på type genom: DNA eller RNA, enkelttrådet (ss) eller dobbelttrådet (ds), positiv (+) eller negativ (-) trådet og replikasjonsmetode (Baltimore D. Expression of animal virus genomes. 1971).
