9. hjernenerve - Nervus glossopharyngeus
10. hjernenerve - Nervus vagus

Undersøkes alltid.
Nervus glossopharyngeus og nervus vagus undersøkes sammen da de begge innerverer larynx, og det er vanskelig å isolere funksjonene fra hverandre ved testing.

Undersøkelse av disse nervene består av:

Svelgfunksjon

Brekningsrefleks

SLIK GJØR DU DET

Utstyr:

Bomullspinne
Tungespatel

Inpeksjon av ganeseilet og drøvelen

Be pasienten åpne munnen.
Inspiser ganeseilet og drøvelen.
Be pasienten si «aaa».
Observer om ganeseilet hever seg symmetrisk og at drøvelen er midtstilt og ikke devierer mot en side.
Drøvelen vil vanligvis bevege seg litt («vibrere») ved «aaa», men skal ikke tydelig peke mot én side eller stå helt stille.

Grov test av svelgfunksjon

Be pasienten svelge en slurk med vann.
Observer om pasienten får til å svelge underveis.

TILLEGGSUNDERSØKELSER

BREKNINGSREFLEKS

Undersøkes på indikasjon ved mistanke om utfall.

Tester én side om gangen.

Fortell pasienten hva du skal gjøre.
Be pasienten åpne munnen og bruk en spatel til å presse tungen ned.
Berør én side av bakre svelgvegg med spatelen eller en bomullspinne.
Observer brekningsrefleksen (kontraksjon av bløt gane).
Gjør så det samme på andre siden.

OBS! Brekningsrefleksen sier ikke nødvendigvis noe om svelgfunksjon. Pasienter med utslukket brekningsrefleks vil vanligvis fortsatt klare å svelge mat.

FONASJON

Fonasjonen (stemmeproduksjon) lyttes til gjennom anamnesen og undersøkes nærmere dersom du observerer endret tale/fonasjon (dysartri/dysfoni) eller at pasienten rapporterer om dette eller vansker med å hoste.

Les mer om dysartri og dysfoni under «Språk og tale» under «Overordnete funksjoner» i menyen til venstre.

SMAK/SENSIBILITET BAKRE 1/3 AV TUNGEN

Testes sjeldent, eventuelt undersøk med smaksstoffer (se hjernenerve 7)

FUNN

Drøvelen devierer og ganeseilet henger ned på samme side ved «aaa» → unilateral parese av nervus vagus
Drøvelen vil deviere mot frisk side (tonus i muskulatur på frisk side vil trekke drøvelen i denne retningen)

Drøvelen og ganeseilet beveger ikke på seg når pasienten sier «aaa» → bilateral parese av nervus vagus

Pasienten hoster, spytter og/eller har gurglende tale etter å ha svelget en slurk med vann → redusert svelgfunksjon

Pasienten brekker seg ikke ved undersøkelse av brekningsrefleks → redusert/ingen brekningsrefleks

Pasienten brekker seg svært lett → hyperaktiv brekningsrefleks

Pasienten har endret tale i form av dysartri → kan tyde på affisert(e) hjernenerver: 7, 9, 10 eller 12.

HVA BETYR DET?

Endret brekningsrefleks - OBS! Husk på at dette også kan variere i stor grad fra person til person, alt fra ingen reaksjon til svært kraftig reaksjon kan være normalfunn.

Redusert/ingen brekningsrefleks kan tyde på perifer årsak som dysfunksjon av hjernenerve 9 og eller 10.

Endret tale:

Hes stemme - muligens skade av nervus vagus.
Dysartri - muligens skade av hjernenerve 9 (svelg), hjernenerve 10 (volum) eller hjernenerve 12 (tungemuskulatur).

Dette kan tyde på parese av nervus vagus:

Hoste.
Hes stemme (affeksjon av nervus recurrens - en sidegren av nervus vagus).
Drøvelen devierer til én side.
Drøvelen beveger seg ikke ved «aaa».
Redusert svelgfunksjon - pasienten hoster ved svelgforsøk som følge av aspirasjon.

Dette kan tyde på parese av nervus glossopharyngeus (sjeldent):

Redusert brekningsrefleks (redusert sensibilitet av farynx).

Dette kan tyde på myasthenia gravis:

Fatigue ved tale (stemmen blir gradvis svakere i løpet av setningen/samtalen).
Svak stemme og bilateral svakhet av stemmebåndene (sett ved laryngoskopi).

9. hjernenerve - Nervus glossopharyngeus 10. hjernenerve - Nervus vagus

SLIK GJØR DU DET

TILLEGGSUNDERSØKELSER

FUNN

HVA BETYR DET?

9. hjernenerve - Nervus glossopharyngeus
10. hjernenerve - Nervus vagus