Hvorfor undersøke? Lillehjernen, basalgangliene, det motoriske system og det sensoriske system spiller alle en viktig rolle for å få jevne, kontrollerte bevegelser. Koordinerte muskelbevegelser er særlig under cerebellær kontroll, fordi det er her sensorisk og motoriske signaler integreres.
Dersom pasienten har et normalt tempo og finmotorikk, er stødig og snakker greit for seg, vil man sjeldent gjøre funn på cerebellære tester.
FINGER-NESE-PRØVE
Undersøk én side om gangen.
Be pasienten strekke armen ut til siden og føre pekefingeren sakte mot nesetippen gjentatte ganger. Observer om bevegelsen er jevn og treffer presist på nesen. Utfør på begge sider. Bør også utføres med lukkede øyne for å undersøke leddsansen.
HEL TIL KNE-PRØVE
Undersøk ett ben om gangen.
Liggende pasient. Be pasienten gjøre følgende bevegelser (ikke for fort, dette kan kamuflere dårlig utførelse):
Undersøk én side om gangen.
Vis først med egne hender hva du vil at pasienten skal gjøre, men ikke utfør bevegelsen samtidig som pasienten.
Dette er ikke primært en tempotest, men en test for raske alternerende bevegelser. Skade på lillehjernen vil likevel også påvirke tempoet i bevegelser. Se hvordan tempo undersøkes her.
STEWART-HOLMES PRØVE
Indikasjon: Koordinasjonsvansker, ustøhet, mistanke om skade i lillehjernen.
Funn
Pasienten stopper automatisk bevegelsen og armen beveges i liten grad → normalt
Normalt sett vil pasienten automatisk stanse bevegelsen. Ved opphør av kraftig kontraksjon i
biceps, vil antagonisten (triceps) normalt få en raskt innsettende kontraksjon og armen vil pendle i liten
grad.
Pasienten klarer ikke stanse bevegelsen og armen blir med i kraftens retning → lillehjerneskade eller redusert leddsans
Ved lillehjerneskade eller redusert leddsans kan man må et såkalt «rebound-fenomen» hvor armen ikke stanses.
Alternativ utførelse som er enklere å gjennomføre:
FINGER-NESE-FINGER
Indikasjon: Dette er en avansert form for finger-nese-prøve og vil forsterke eventuelle utfordringer med koordinasjon.Be pasienten først føre pekefingeren mot nesetippen, deretter mot en finger du holder foran pasienten, for så å peke mot nesetippen igjen. Flytt fingeren mellom hver gang slik at pasienten blir nødt til å peke på ulike steder hver gang.
Lillehjerneskade kan komme av blodpropp, traume, svulst, abscess, demyelinisering som ved multippel sklerose eller av nevrodegenerative tilstander.
Skade fører ofte til:
Ataksi
Ustøhet, ukoordinerte og hakkete bevegelser. Ataksien kan også vise seg i pasientens gange, og gi utslag på Rombergs prøve, selv om dette egentlig er en test for leddsans. Mer om dette her.
Ataksi kan komme av skade av lillehjernen, perifere nerver (tap av proprioceptive fibre), ryggmargen (tap av dorsalcolumna) eller av balanseorganet i øret.
Sensorisk ataksi = bedre utførelse av bevegelsen med åpne øyne. Synet vil med åpne øyne korrigere for sviktende propriocepsjon. Ved lukkede øyne vil pasienten tydelig peke feil.
Cerebellær ataksi = like ataktisk bevegelse med åpne og lukkede øyne. Synet vil ikke kunne korrigere.
Nystagmus
Rytmiske, ufrivillige øyebevegelser.
Mer om dette her.
Intensjonstremor
Tremor som øker på jo nærmere man er målet som nær nesen ved finger-nesetest eller nær et glass eller penn som pasienten skal forsøke å få tak i.