Generell inpeksjon av gange skal alltid utføres. Dette er en ganske rask undersøkelse som vil fortelle deg ganske mye om motorikk, leddsans og rytme av bevegelser.
Hvorfor undersøke?
Normal gange krever god et godt samarbeid mellom motoriske og
sensoriske funksjoner, lillehjerne og basalganglier.
Be pasienten gå frem og tilbake på gulvet foran deg uten sko og sokker og helst kun med undertøy. Hvis du trenger å inspisere gangen over lengre avstand i korridoren så har pasienten naturligvis på seg mer klær.
Observer gangmønster, skrittlengde, stødighet, hastighet, armsving og hvorvidt pasienten klarer
å snu.
Be så pasienten gjøre følgende:
Rombergs prøve er primært en test av leddsans.
Be pasienten stå oppreist om mulig med føttene helt inntil hverandre. Be han/hun lukke øynene og fortell at du vil passe på dersom pasienten blir ustødig. Observer hvor stødig pasienten står med åpne og lukkede øyne. Pass på at du står nærme pasienten og faktisk er klar til å forhindre et eventuelt fall.
PULL-TEST
Indikasjon: Parkinsons sykdom og andre parkinsonistiske tilstander.
Be pasienten stå oppreist med føttene inntil hverandre. Fortell at du kommer til å trekke pasienten bakover. Stå bak pasienten og rykk pasientens skuldre bakover mot deg.
Se hvor mange steg pasienten trenger for å hente inn balansen igjen. Stå klar til å ta imot hvis pasienten blir for ustø!
TRENDELENBURGS TEST
Indikasjon: Haltende eller vaglende gange. Undersøk alltid ved mistanke om prolaps!
Undersøk ett ben om gangen. Begynn med frisk side.
Be pasienten stå oppreist. Stå bak og si ifra at du vil passe på dersom pasienten blir ustø. Be pasienten stå på ett ben (testbenet) og løfte det andre opp fra gulvet. Observer bekkenets stilling på motsatt ben (benet som holdes oppe).
FUNN
Negativ Trendelenburg: Bekkenet endrer ikke posisjon. Abduktorene på testbenet, særlig m.
gluteus medius, kontraherer og holder bekkenet stabilt.
Positiv Trendelenburg: Bekkenet detter ned på siden hvor benet heves fra gulvet. Abduktorene
på testbenet fungerer ikke godt nok og balansen opprettholdes ved at pasienten lener
overkroppen mot skadet side. Du tester altså musklene på den siden pasienten står på.
M. gluteus medius innerveres av nerverot L5 og rammes ofte ved prolaps. Fenomenet kan også ses ved medfødt hofteproblematikk.
Det finnes en rekke gangforstyrrelser. Her har vi tatt med de vanligste.
Parkinsonistisk gange
Foroverlent, langsom og subbende gange med redusert armsving. Små skritt og vanskeligheter
med å starte gange og snu.
Årsaker: skade av basalgangliene som følge av Parkinsons sykdom og andre parkinsonistiske tilstander - for eksempel Lewy-legeme demens.
Spastisk gange
Stive ben, tågange og såkalt «saksegange» med knærne inntil hverandre mens leggene beveges.
Årsaker: multippel sklerose, cerebral parese.
Hemiparetisk gange
Slenger paretisk fot ut i en sirkel og inn mot midten ved gange. Fleksjon i albue på samme side.
Årsaker: halvsidig lammelse etter hjerneslag.
Gange ved perifere pareser
Høye steg, forfoten berører bakken ved gange.
Årsaker: dropfot på grunn av svakparese av nervus peroneus/fibularis og skade av nerverot L5.
Gange ved lillehjernesykdom
Går ustødig, med brede ben
Årsaker: ataksi på grunn av multippel sklerose, nevrodegenerativ og vaskulær sykdom.