Mental status

Hvorfor undersøke mental status?
Mental status består av å vurdere generell våkenhet, kognisjon og psykisk tilstand. Med kognitive evner menes slik som hukommelse, evne til abstrakt tenkning, intellektuelle evner, orienteringsevne og dømmekraft i ulike situasjoner. Vurdering av mentale funksjon inkluderer også pasientens humør og følelser, men dette dekkes ikke her.

Anbefalte tester for videre kartlegging av kognitive funksjoner kan være:

  1. Mini Mental Status (MMS)
  2. Trailmaking A og B
  3. Klokketest
  4. MoCA test

Komparentopplysninger vil være viktig for å vurdere pasienten kognitive funksjon.

Skal jeg alltid undersøke mental status?
Kort fortalt; ja! Men ikke alltid like grundig.

Din vurdering av pasientens mentale status begynner allerede i det øyeblikket pasienten kommer inn i rommet. Anamnesen vil gi deg rask informasjon om pasientens oppførsel, våkenhet, hukommelse, språk, orientering og andre mentale funksjoner. Kort sagt bør du sikre at du alltid har fått med noen kontrollspørsmål som sikrer at pasienten er orientert for tid, sted og situasjon.

Informasjonen du får i anamnesen vil avgjøre hvor grundig du undersøker mental status, her forklart med trinn 1-4:

  1. Ingen kartlegging. Velstelt, tar alle instruksjoner godt ved undersøkelse og gjør godt rede for seg. Fungerer godt i hverdagen og det foreligger ingen komparentopplysninger som tilsier at noe galt: Krever ingen kartlegging utover vurderingene du gjør underveis i anamnesen og nevrologisk undersøkelse. Noter i journalen at mental status er normal, se hvordan her
  2. Grov kartlegging. Det er noe som ikke stemmer, enten det er pasientens væremåte, hukommelse eller komparentopplysninger som tilsier at pasienten sliter med å fungere i hverdagen: Her skal du som medisinstudent kunne utføre en grov vurdering av kognitive funksjoner som forklart her
  3. Videre kartlegging/utredning. Ved behov for videre kartlegging skal du kunne gjøre en MMSE. Det finnes også andre tester slik som: MoCa test (Montreal Cognitive Assessment), klinisk demensvurdering inkludert Trailmaking A og B og klokketest.
  4. Henvisning. Neste steg blir å henvise pasienten til spesialisert utredning/hukommelsesklinikk. Mange avdelinger har også flinke ergoterapeuter som kan bistå med praktiske kognitive tester og vurdere pasienten i ulike hverdagsaktiviteter.

Mer om MMSE 

MMSE, mini mental status examination, er en god og rask screeningtest for å kartlegge kognitiv funksjon. Testen kan også brukes for å måle endring av pasientens kognitive funksjon over tid.

Skåringen gir fra 0-30 poeng, hvor 25-30 indikerer normal kognitiv funksjon, mens 24 eller lavere indikerer kognitiv dysfunksjon og krever videre utredning.

Vær oppmerksom på at personlighet, atferd, sosiokulturell atferd, alder og utdannelse også kan påvirke hvordan man skårer på testen.

SLIK GJØR DU DET

GROV KARTLEGGING

Vær oppmerksom på at de fleste områdene krever en grunnleggende konsentrasjonsevne for å gjennomføre testene.

Eksempel på spørsmål å stille kan være:
  • Hva heter du?
  • Når er du født/hvor gammel er du?/hvor bor du?
  • Hvilken avdelingen er du på nå/hvor er du nå?
  • Kan du gi meg noen eksempler på viktige nyheter i Norge siste to uker?
  • Hvem er statsminister i Norge og hva heter partiet?
  • Kan du fortelle hva som har skjedd og gjengi plagene etter når de oppsto?
  • Kan du trekke fra 100 minus 7 og gi meg svaret og så trekke fra 7 igjen og gjøre dette totalt 5 ganger? (93, 86, 79, 72, 65)
  • Repetere 3 ord etter meg og så huske dem etter tre minutter (fly, eple, skog)
  • Tegne en klokke med viseren på et angitt klokkeslett (si for eksempel halv fire)

Repetisjon: Be pasienten repetere tre ord (f.eks. fly, eple og sko) og at han/hun skal huske disse.

Kommando: Be pasienten utføre enkle kommandoer, for eksempel «ta deg selv på nesen med pekefingeren». Øk vanskelighetsgraden og be pasienten utføre mer kompliserte kommandoer, for eksempel «ta dette arket med din høyre hånd, brett det på midten og legg den ned på gulvet».

Oppmerksomhet/konsentrasjon: Be pasienten trekke 7 fra 100 totalt 5 ganger og fortelle deg uten hjelp hva det blir (93, 86, 79, 72, 65).

Orientering: Be pasienten fortelle deg hvor han/hun er, hvorfor han/hun er her og hvilken dato det er i dag.

Hukommelse: Be pasienten gjenfortelle de 3 ordene du ba ham/henne om å huske. Nyheter: Be pasienten fortelle om noe sentralt som har skjedd i nyhetsbildet i det siste. Det forventes at pasienten får med seg særlig viktige hendelser i verden/Norge. Prøv å orientere deg om hva pasienten er interessert i og be pasienten fortelle hva hun/han har gjort de siste dagene.

Abstrakt tenkning: Be pasienten forklare hva som menes med ordtaket «eplet faller ikke langt fra stammen» eller «stille før stormen»», eller andre abstrakte ordtak/vitser.

BEVISSTHET

For en rask og systematisk vurdering av pasientens bevissthet brukes Glasgow Coma Scale (GCS) som vurderer motorisk respons, verbal respons og åpning av øynene, 15 betyr normal bevissthet og 3 er minste sum og angir fullt bevissthetstap.

Åpning av øynene (Ø)4 Spontant
3 Ved tiltale
2 Ved smertestimulering
1 Ingen reaksjon
Motorisk respons (M)6 Følger oppfordringer
5 Lokaliserer smerte
4 Avverger smerte
3 Fleksjon ved smerte
2 Ekstensjon ved smerte
1 Ingen reaksjon
Verbal respons (V)5 Orientert
4 Forvirret, desorientert
3 Usammenhengende tale
2 Uforståelige lyder
1 Ingen reaksjon

FUNN OG HVA BETYR DET?

Dersom pasienten ikke klarer oppgavene på en eller flere av områdene nevnt over kan det tyde på skade i hjernen/påvirkning på hjernen.

Årsaker til endret mental status

Delirium. Ofte forårsaket av infeksjon, medikamenter eller hypoksi. Gir en fluktuerende redusert mental status.

Nevrologisk sykdom. For eksempel nevrodegenerativ sykdom eller langtkommen multippel sklerose. Nevrodegenerativ sykdom som Alzheimer sykdom gir en stabilt redusert, ikke-fluktuerende reduserte kognitive evner.

Psykiatrisk sykdom. For eksempel psykose eller depresjon. Alvorlig depresjon kan gi en demenslignende tilstand på grunn av redusert oppmerksomhet og konsentrasjon, hvor man kan få inntrykk av redusert kortidsminne.

Eksempel på pasienter med kognitive symptomer