7. hjernenerve - Nervus facialis
Undersøkes alltid.
Dette er ansiktets bevegelsesnerve som gjør at vi kan ha mimikk i ansiktet. Den innerverer også muskelen som strammer trommehinnen: musculus stapedius. I tillegg innholder også denne nerven nervus intermedius som forsyner tårekjertelen, to spyttkjertler med parasympatiske fibre og smaksfibre til fremre 2/3 av tungen.
Undersøkelse av nervus facialis består i hovedsak av å teste:
Ansiktsmuskulatur
SLIK GJØR DU DET
Utstyr:
Ingenting
MIMISK MUSKULATUR
Inspiser ansiktet under samtalen for asymmetri, kontrakturer, endret blunking/rulling oppover med øyet og kontraksjon av ansiktsmuskulatur under bevegelse.
Be pasienten gjøre følgende:
- Rynke pannen/heve øyenbryn og prøv å «dra» pannen ned - temporal gren
- Knipe igjen øynene og prøv å «åpne» øynene - zygomaticus-gren
- Vise tenner/smile med tennene - buccal gren
- Plystre/lage trutmunn - mandibulær gren
- Blåse opp kinn - buccal gren
Se om pasienten har utvisket nasolabial fure på den ene siden.
TILLEGGSUNDERSØKELSER 
SMAKSSANS FREMRE 2/3 AV TUNGEN - testes på indikasjon
Indikasjoner:
- Pasienten selv forteller om redusert eller endret lukt- og/eller smakssans
- Ved mistenkt lesjon i nervus facialis (dvs. kan være basert på andre funn ved undersøkelse av nervus facialis)
- Be pasienten lukke øynene
- Hold pasientens tunge ut med tungepapir, appliser smaksprøver av salt, søtt og surt på den halvsiden av tungen som man mistenker lesjonen sitter på.
- Spør pasienten om de smaker det du appliserer.
TÅRE- OG SPYTTPRODUKSJON - testes kun på indikasjon
Dette er en av nervus facialis sine funksjoner, men krever spesielle tester og testes sjeldent.
STAPEDIUSREFLEKS
Testes ikke. Ved perifer facialisparese kan pasienten fortelle om hyperacusis, ubehag av høye lyder, som tegn på at stapediusrefleksen ikke fungerer.
FUNN
- Pasienten har tegn til asymmetri i ansiktet → mulig parese
- Pasienten viser tegn til svakhet i mimisk muskulatur på en side → unilateral parese
- Pasienten viser tegn til svakhet i mimisk muskulatur på begge sider → bilateral parese
- Pasienten har lammelse også i pannen og blunker annerledes med øyet → perifer faciallis parese
- Pasienten har bare lammelse i nedre del av ansiktet og bedring av lammelsen når det testes på spontant smil → sentral facialis parese
HVA BETYR DET?
Det er viktig å finne ut om ansiktslammelsen tyder på skade i sentralnervesystemet eller perifert. Ved sentral facialisparese må man alltid utelukke hjerneslag, mens perifer facialisparese har helt andre årsaker.
SENTRAL FACIALISPARESE
- Ensidig parese med bevart funksjon i øvre ansiktsmuskulatur (fibre til pannen kommer fra begge hjernehalvdeler)
- Pannen rynkes
- Øyet kan lukkes
- Hjerneslag vanlig årsak
PERIFER FACIALISPARESE
- Halvsidig parese
- Hengende øyebryn
- Nedre øyelokk henger
- Munn og øyet vil ikke lukke seg
- Hengende munnvik
- Utviskede rynker og nasolabialfure
- Ev. Bells fenomen: øyet ruller oppover og utover ved forsøk på å lukke øyet.
Et typisk funn ved perifer facialisparese.
- Årsaker: Ideopatisk («Bells parese», dvs ingen påvisbar bakenforliggende årsak), infeksjon med borrelia eller herpesvirus. Sjeldnere årsaker; immunologiske årsaker (sarkoidose), tumor.
Bilateral parese → oftest ved perifer parese. Tenk på infeksjon, inflammasjon og av og til på nevrodegenerative tilstander og muskelsykdommer.