7. hjernenerve - Nervus facialis

Undersøkes alltid.
Dette er ansiktets bevegelsesnerve som gjør at vi kan ha mimikk i ansiktet. Den innerverer også muskelen som strammer trommehinnen: musculus stapedius. I tillegg innholder også denne nerven nervus intermedius som forsyner tårekjertelen, to spyttkjertler med parasympatiske fibre og smaksfibre til fremre 2/3 av tungen.

Undersøkelse av nervus facialis består i hovedsak av å teste:
Ansiktsmuskulatur

SLIK GJØR DU DET

Utstyr:
Ingenting

MIMISK MUSKULATUR

Inspiser ansiktet under samtalen for asymmetri, kontrakturer, endret blunking/rulling oppover med øyet og kontraksjon av ansiktsmuskulatur under bevegelse.

Be pasienten gjøre følgende:

Se om pasienten har utvisket nasolabial fure på den ene siden.

TILLEGGSUNDERSØKELSER 

SMAKSSANS FREMRE 2/3 AV TUNGEN - testes på indikasjon

Indikasjoner:

  • Pasienten selv forteller om redusert eller endret lukt- og/eller smakssans
  • Ved mistenkt lesjon i nervus facialis (dvs. kan være basert på andre funn ved undersøkelse av nervus facialis)

  • Be pasienten lukke øynene
  • Hold pasientens tunge ut med tungepapir, appliser smaksprøver av salt, søtt og surt på den halvsiden av tungen som man mistenker lesjonen sitter på.
  • Spør pasienten om de smaker det du appliserer.

TÅRE- OG SPYTTPRODUKSJON - testes kun på indikasjon

Dette er en av nervus facialis sine funksjoner, men krever spesielle tester og testes sjeldent.

STAPEDIUSREFLEKS

Testes ikke. Ved perifer facialisparese kan pasienten fortelle om hyperacusis, ubehag av høye lyder, som tegn på at stapediusrefleksen ikke fungerer.

FUNN

HVA BETYR DET?

Det er viktig å finne ut om ansiktslammelsen tyder på skade i sentralnervesystemet eller perifert. Ved sentral facialisparese må man alltid utelukke hjerneslag, mens perifer facialisparese har helt andre årsaker. 

SENTRAL FACIALISPARESE

PERIFER FACIALISPARESE

Bilateral parese → oftest ved perifer parese. Tenk på infeksjon, inflammasjon og av og til på nevrodegenerative tilstander og muskelsykdommer.