Språk og tale
Hvorfor undersøke:
Språk og tale undersøkes som ledd i å plassere sykdom eller skade og for å finne ut hvorvidt en sykdomsprosess har rammet språksentrene eller ikke.
Skal jeg alltid undersøke språk og tale? Ja! Men ikke alltid like grundig.
Hvis ikke pasienten eller pårørende rapporterer om endret språk og/eller tale, og du ikke gjør funn i anamnesen, så vil man ikke undersøke videre.
Her lytter vi etter:
Afasi
En pasient med afasi har problemer med å forstå eller produsere språk.
Dysartri
En pasient med dysartri sliter med å artikulere. Ved dysartri er det uklar, utydelig og ujevn tale. Pasienten er gjerne klar over problemet selv.
Dysfoni
En pasient med dysfoni sliter med å produsere stemme. Her er det volumet det er noe galt med. Pasienten klarer å snakke, men volumet er enten redusert eller så lavt at pasienten kun klarer å hviske/virker hes.
Dysfasi eller afasi?
Dysfasi og afasi brukes litt om hverandre. Nevrologer i Norge bruker som regel afasi, som betyr
at språket er affisert.
Dys- (gresk) = dårlig, vanskelig, mangelfull
A- (gresk) = ikke alltid synonymt med «ikke» eller «uten», men betyr gjerne at noe er annerledes.
AFASI
En pasient med afasi har problemer med å forstå eller produsere språk, enten det er å skrive, uttale eller lese.
Afasi kan vise seg på flere områder og man skiller mellom ekspressiv afasi der produksjonen av ordene er vanskelig, og impressiv afasi, der forståelsen av ordene er vanskelig. I tillegg kan det også være en blanding av disse to.
SLIK GJØR DU DET
Utstyr: Eventuelt penn og papir
Spør først om pasienten er høyre- eller venstrehendt. Dette for å vite hvilken hjernehalvdel som
dominerer.
95% av høyrehendte har språksenter i venstre hjernehalvdel. 70% av venstrehendte har språksenter i venstre hjernehalvdel.
Etter at du har snakket med pasienten og undersøkt vil du som regel kunne bedømme om det er vanskeligheter med språket.
Hvis du er usikker eller får inntrykk av språk eller talevansker kan du gå videre med undersøkelse av språk og tale.
TILLEGGSUNDERSØKELSER 
Generell forståelse:
Begynn med å spørre pasienten et par enkle spørsmål som hun/han er komfortabel med. Dette
kan være:
Kan du si meg hva du heter og hvor du bor? (Her ønsker vi fullt navn og adresse)
Hva jobber/jobbet du med? Fortell meg hva arbeidsoppgavene dine er/var.
Her er du ute etter om pasienten forstår det du spør om og om han/hun klarer å danne setninger.
Unngå derfor ja/nei-spørsmål her.
Ja/nei-spørsmål:
Her spør du pasienten flere ja/nei-spørsmål. Dette kan være «er dette en penn?» når du viser noe
annet, for så å spørre om det samme når du viser en penn. Still spørsmålene i en slik rekkefølge
at det ikke er et system for om svaret er ja eller nei. Pasienter med afasi kan ha tendens til å
svare det samme på spørsmål som kommer etter hverandre, uten at dette stemmer.
Navngi ulike objekter:
Be pasienten navngi ulike objekter du har på deg ved at du peker på objektet og ber pasienten å si hva dette heter. For eksempel: briller, penn, sikkerhetsnål, navnskilt.
Kommando:
Gi pasienten enkle kommandoer. Be pasienten «åpne munnen» eller «plassere høyre pekefinger
på nesen». Øk så vanskelighetsgraden med tretrinnskommandoer som «ta dette arket med din høyre hånd, brett det på midten og legg det på gulvet». Pasienter med afasi kan klare å utføre enkle kommandoer, men
sliter dersom de blir kompliserte.
Repetisjon:
Be pasienten gjenta en enkel setning. Dette kan for eksempel være «sola skinner». Øk deretter
vanskelighetsgraden til mer kompliserte setninger.
Lese og skrive:
Be pasienten lese en setning.
Be pasienten skrive en setning.
DYSFONI OG DYSARTRI
Dysfoni = En pasient med dysfoni sliter med å produsere stemme. Her er det volumet det er noe
galt med. Pasienten klarer å snakke, men volumet er enten redusert eller så lavt at pasienten kun
klarer å hviske.
Dysartri = En pasient med dysartri sliter med å uttale ord riktig. Her er det ikke noe galt med
selve innholdet i det pasienten sier, men ordene uttales feil. Pasienten er gjerne klar over problemet selv. Talen kan bli snøvlete og utydelig.
SLIK GJØR DU DET
Dysartri og dysfoni undersøkes samtidig. Observer og lytt etter rytmen på talen, snøvlete ord og hvilke lyder pasienten har størst vanskeligheter med å uttale. Ved stemmeproblemer skal brekningsrefleksen alltid undersøkes, i tillegg til undersøkelse av hjernenerve 7, 9, 10 og 12 spesielt. Mer om dette finner du her
Oftest gjør vi ikke mer enn dette.
TILLEGGSUNDERSØKELSER
Sjekk tempo i tungen og se etter atrofi av tungens muskler. I tillegg bør man også vurdere om det er andre årsaker som skaper problemer med å snakke slik som tørr munn, alkoholinntak, problemer med tenner, proteser eller medikamentbivirkning/påvirkning.
Eventuelt med pasienten om å hoste og lage ulike lyder. (P-P, T-T, K-K, G-G og E-E) eller repetere vanskelige setninger som «Ibsens ripsbusker og andre buskevekster». Be også pasienten holde en lang «A».
Videoen viser noen tester du kan gjøre når du skal teste for artikulasjon. Ved testing på artikulasjon kan det være nyttig å lage litt vanskelige setninger pasienten skal gjenta for å høre hvordan pasienten artikulerer. Her er det brukt setningen: Ibsens ripsbusker og andre buskevekster.
I tillegg sjekkes det for konsonanter og hvordan disse uttales og om de ulike deler av lepper, munn og tunge og ganen fungerer som de skal. De ulike konsonantene uttales på ulike steder og krever derfor fungering av ulike muskler og dermed ulike nerver. Både 7., 9., 10. og 12. hjernenerve må fungere for å få god artikulasjonsevne.
FUNN OG HVA BETYR DET?
Afasi
Reduserte ferdigheter innenfor overnevnte områder kan alle tyde på afasi.
- Pasienten forstår ikke hva som blir sagt og talen flyter ikke naturlig; → global afasi
- Pasienten forstår ikke hva som blir sagt, talen flyter ikke og han/hun klarer ikke repetere setninger, men ord kan uttales tydelig → impressiv afasi = Wernickes afasi = sensorisk afasi
- Pasienten forstår, men talen flyter ikke og pasienten leter tydelig etter ord → ekspressiv afasi = Brocas afasi = motorisk afasi
Reduserte skrive- og leseferdigheter kan også tyde på afasi, men dette kan også være tegn på nevrodegenerativ sykdom (demens) eller synsfeil (trenger lesebriller).
- Pasienten har utfordringer med å lese → dysleksi
- Pasienten har utfordringer med å skrive → dysgrafi
Afasi skyldes ofte en fokal skade (lesjon) i dominant hjernehalvdel - vanligvis venstre.
Wernickes afasi (også kalt sensorisk, impressiv eller reseptiv afasi) skyldes ofte lesjon i temporallappen i dominant hjernehalvdel. Dette gir en skade av Wernickes område - senteret for ordforståelse. Pasienten svarer gjerne flytende, men innholdet er uten mening («ordsalat») og pasienten er ofte ikke bevisst det selv.
Brocas afasi (også kalt motorisk eller ekspressiv afasi) skyldes ofte lesjon i frontallappen i dominant hjernehalvdel. Dette gir en skade av Brocas område - senteret for ordproduksjon. Pasienten forstår ord (Wernickes område er intakt), men har problemer med å uttrykke seg.
Global afasi skyldes skade av både Brocas og Wernickes områder.
Dysartri
Artikulering krever en koordinering av pust, stemmebånd, larynx, ganen, tungen og leppene.
Dysartri kan derfor komme av skade på flere nivåer.
Cerebellær (ataktisk) språkforstyrrelse
Pasienten høres beruset ut når han/hun prater og talen er oppstykkete og hakkete. Den kan også bli litt robotaktig. Kan komme av lillehjerneskade.
Årsaker: Lillehjerneskade, alkoholintoksikasjon.
Parkinsonistisk språkforstyrrelse
Pasienten snakker monotont og volumet blir gjerne lavere mot slutten av setningen.
Årsaker: Parkinsons sykdom og andre parkinsonistiske tilstander.
Spastisk språkforstyrrelse
Langsom, snøvlete og hes tale fra bakerst i munnen. Redusert munnbevegelse.
Årsaker: Skade av øvre motornevron. For eksempel multippel sklerose, amyotrofisk
lateralsklerose (ALS) eller hjerneslag.
Myastenisk språkforstyrrelse
Stemmen blir svakere og ordene mer utydelige utover setningen (fatigue).
Årsaker: Myastenia gravis.
Dårlig uttale av en eller flere bokstaver kan tyde på parese.
P - lepper. Parese av nervus facialis, hjernenerve 7.
T - tunge. Parese av nervus hypoglossus, hjernenerve 12.
K/G - ganeseil. Parese av nervus vagus, hjernenerve 10. Pasienten kan også høres svært forkjølet
ut ved tale.
E - stemmebånd. Parese av nervus recurrens, sidegren av nervus vagus. Hosten kan også
mangle typisk eksplosiv start og være «seigere».
Ved normal hoste, men redusert stemmevolum, kan dette komme av lokale problemer i larynx.
Dette kan være strukturforandringer som svulster og skader.