Hypertensjon

Introduksjon
Hypertensjon er den viktigste risikofaktoren for hjertesykdom, hjerneslag og nyresvikt. Forekomst av hypertensjon varierer sterkt i verden, og prevalensen øker med alder. Aldersjustert forekomst i norden er om lag 40% for både menn og kvinner.

Definisjoner

Systolisk BT Diastolisk BT
Måling på konsultasjon
Normalt <130 mmHg og <85 mmHg
Høyt normalt 130-139 mmHg og/eller 85-89 mmHg
Grad 1 hypertensjon 140-159 mmHg og/eller 90-99 mmHg
Grad 2 hypertensjon 160-179 mmHg og/eller 100-109 mmHg
Grad 3 hypertensjon >180 mmHg og/eller >110 mmHg

Isolert systolisk hypertensjon >140 mmHg og <90 mmHg

Pulstrykk Differanse mellom systolisk og diastolisk blodtrykk

Ortostatisk hypotensjon 20% fall i systolisk blodtrykk etter 3 minutter i stående stilling, eller 10% fall i diastolisk blodtrykk

Ambulatorisk døgnmåling
Hypertensjon >130 mmHg og/eller >80 mmHg
Daghypertensjon (07-23) >135 mmHg og/eller >85 mmHg
Nattlig hypertensjon (23-07) >130 mmHg og/eller >70 mmHg

Kontorhypertensjon Forhøyet blodtrykk på ved kontormåling, normal døgnmåling
Maskert hypertensjon Normalt kontorblodtrykk, forhøyet døgnmåling

Hjemmemåling
Hypertensjon >135 mmHg og/eller >85 mmHg

Hypertensive ø-hjelpstilstander (indikasjon for i.v. blodtrykksenking)
Malign hypertensjon Alvorlig forhøyet blodtrykk, som regel diastolisk >130 mmHg og fundus hypertonicus grad III-IV (stasepapiller, blødning, bløte eksudater.

Hypertensiv krise Diastolisk blodtrykk som regel > 120 mmHg med cerebrale symptomer, hjertesvikt, angina, akutt nyresvikt eller aortadisseksjon

Årsaker
I de aller fleste tilfellene kan man ikke identifisere årsaken til hypertensjon og den betegnes som essensiell. Blodtrykk må oppfattes som en funksjon av kardialt minuttvolum og total vaskulær motstand. Det sympatiske nervesystem og renin-angiotensin-aldosteron-systemet (RAAS) er involvert i blodtrykksregulering og defekter i renal salthåndtering ansees som sentralt ved hypertensjonsutvikling. Diagnosen essensiell hypertensjon er avhengig av at man har utelukket de sekundære kjente årsakene til høyt blodtrykk. Genetiske faktorer er antatt å bidra med ca 50% av årsakskjeden til essensiell hypertensjon, mens miljøfaktorer som overvekt, saltinntak, fysisk inaktivitet og stress er modifiserbare årsaksfaktorer i utviklingen. Kjente sekundære årsaker til hypertensjon er kronisk nyresykdom (5% av hypertonikere), primær hyperaldosteronisme, feokromocytom, renovaskulær hypertensjon og søvnapne. Medikamenter, alkohol og narkotikamisbruk kan også føre til sekundær hypertensjon.

Klinisk presentasjon
Høyt blodtrykk er ofte asymptomatisk og bør oppdages tidlig ved rutinekontroller. Blodtrykksforhøyelse over tid kan føre til organskade. Ofte vil man, før symptomer på organskade opptrer, kunne finne venstre ventrikkelhypertrofi, mikrovaskulære forandringer i øyenbunn og mikroalbuminuri som tegn på hypertensiv målorganskade.

Når diagnosen er etablert skal det utløse 3 spørsmål hos klinikeren.

Foreligger det sekundær hypertensjon?
Foreligger det hypertensiv målorganskade?
Hva er den totale kardiovaskulære risiko hos pasienten og hvilken behandling og oppfølging skal tilbys?

Forløp og behandling
Hypertensjon er en viktig risikofaktor for cerebrovaskulær sykdom, nyreskade, koronarsykdom og hjertesvikt sammen med blant annet alder, kjønn, røyking, overvekt, diabetes mellitus, fysisk inaktivitet, lipidprofil og nyresykdom. Blodtrykk må alltid vurderes i forhold til andre risikofaktorer, og den totale kardiovaskulære risiko er det som skal vektlegges når man tar stilling til behandlingsindikasjon og behandlingsmål

	Systolisk BT		Diastolisk BT
Måling på konsultasjon
Normalt	<130 mmHg	og	<85 mmHg
Høyt normalt	130-139 mmHg	og/eller	85-89 mmHg
Grad 1 hypertensjon	140-159 mmHg	og/eller	90-99 mmHg
Grad 2 hypertensjon	160-179 mmHg	og/eller	100-109 mmHg
Grad 3 hypertensjon	>180 mmHg	og/eller	>110 mmHg

Isolert systolisk hypertensjon	>140 mmHg	og	<90 mmHg

Pulstrykk	Differanse mellom systolisk og diastolisk blodtrykk

Ortostatisk hypotensjon	20% fall i systolisk blodtrykk etter 3 minutter i stående stilling, eller 10% fall i diastolisk blodtrykk

Ambulatorisk døgnmåling
Hypertensjon	>130 mmHg	og/eller	>80 mmHg
Daghypertensjon (07-23)	>135 mmHg	og/eller	>85 mmHg
Nattlig hypertensjon (23-07)	>130 mmHg	og/eller	>70 mmHg

Kontorhypertensjon	Forhøyet blodtrykk på ved kontormåling, normal døgnmåling
Maskert hypertensjon	Normalt kontorblodtrykk, forhøyet døgnmåling

Hjemmemåling
Hypertensjon	>135 mmHg	og/eller	>85 mmHg

Hypertensive ø-hjelpstilstander (indikasjon for i.v. blodtrykksenking)
Malign hypertensjon	Alvorlig forhøyet blodtrykk, som regel diastolisk >130 mmHg og fundus hypertonicus grad III-IV (stasepapiller, blødning, bløte eksudater.

Hypertensiv krise	Diastolisk blodtrykk som regel > 120 mmHg med cerebrale symptomer, hjertesvikt, angina, akutt nyresvikt eller aortadisseksjon