De ulike glomerulonefritter kan klinisk presentere seg på forskjellige måter hos ulike individer. Nefrologer snakker om nefrittisk og nefrotisk presentasjon. De fleste glomerulonefritter har en hovedtendens til enten å presentere seg nefrittisk eller nefrotisk, men presentasjonene gjenspeiler uavhengige kvaliteter av sykdomsprosesser i glomeruli og ikke uvanlig ser man at en sykdomsprosess gir både enfrittiske og nefrotiske elementer samtidig. På individnivå er man avhengig av biopsi for endelig å klassifisere hvilken glomerulonefritt pasienten har.
En nefrittisk presentasjon er karakterisert av et nefrittsediment i urinen som domineres av dysmorf hematuri sammen med sylinderuri (kornede og hyaline sylindre). Røde cellesylindre er patognomisk for et nefrittsediment, men finnes sjelden. Ved samtidig fall i GFR og hypertensjon tilfredstiller pasienten betegnelsen nefrittisk syndrom. En nefrittisk presentasjon varsler en nefrolog om at det er aktiv inflammasjon i glomeruli.
RPGN (raskt progredierende glomerulonefritt) er synonymt med halvmåneformasjoner i nyrebiopsi og er den mest alvorlige nefrittiske presentasjonen. Her vil nyrefunksjonen raskt tape seg i løpet av dager til uker og prognose er avhengig av rask diagnose og adekvate tiltak. De vansligste sykdommene som gir RPGN er ANCA assosierte vaskulitter, antistoffer mot glomerulær basalmembran (anti-GBM) og Lupusnefritt, men i prinsippet kan de fleste glomerulonefritter være årsak til denne hissige presentasjonen, igjen er biopsi nødvendig for nøyaktig diagnose.
