Proteinuri

Normal proteinutskillelse i urinen er mindre enn 100 mg/døgn. Hos en frisk pasient vil det meste av utskilt protein stamme fra tubulære sekresjonsmekanismer (Tamm-Horsfall protein). Albumin er det dominerende proteinet som filtreres i glomeruli og er derfor den beste markøren for patologisk proteinutskillelse som følge av enten økt filtrasjon pga glomerulære sykdommer eller redusert tubulær reabsorpsjon ved tubulointerstitielle sykdommer. Vi bruker derfor albuminuri målt som albumin/kreatinin ratio (AKR) som et mål på grad av proteinuri. Når proteinurien er stor vil tubulære sekresjonsmekanismer bidra lite til proteinuri og man kan like gjerne bruke protein/kreatinin ratio (PKR) som mål på proteinurien.

 

Definisjon

 

AKR

Albumin pr døgn

PKR

Proteinuri pr døgn

Normal

0-3

0-30 mg/døgn

 

<200 mg/døgn

Mikroalbuminuri

3-30

30-300 mg/døgn

 

 

Proteinuri

30-300

300-3000 mg/døgn

50-300

500 mg-3 g/døgn

Nefrotisk proteinuri

>300

>3 g/døgn

>300

>3 g/døgn

 

Alle nyresykdommer kan presentere seg med grader av proteinuri. Hvis proteinurien er i nefrotisk område (>3 g/døgn) kan man med sikkerhet si at filtrasjonsbarrieren er skadet og at det foreligger en glomerulær sykdom. Hvis nefrotisk proteinuri opptrer sammen med lav se-albumin (< 30 g/l) og ødemer betegner vi tilstanden som nefrotisk syndrom som er en klar indikasjon for nyrebiopsi.
Hvis pasienten presenterer seg med en nyresykdom hvor stor proteinuri dominerer det kliniske bildet, sier vi ofte at nyresykdommen presenterer seg nefrotisk selv om pasienten ikke tilfredsstiller alle kriteriene for nefrotisk syndrom. De ulike glomerulonefrittene har en tendens til klinisk å presentere seg enten nefrotisk eller nefrittisk, noe som bidrar til å sannsynliggjøre diagnosen før biopsisvaret endelig foreligger.
Proteinuri er et viktig diagnostisk redskap for å finne pasienter med nyresykdom. I tillegg er grad av proteinuri en viktig prognostisk markør for progresjon av nyresykdom. Regelmessig monitorering av proteinuri er derfor essensielt ved nyremedisinske problemstillinger.