Kronisk nyresykdom (CKD)
Introduksjon
Kronisk nyresykdom er definert som tegn på nyreskade eller redusert glomerulær filtrasjonsrate med varighet over 3 måneder. Alle sykdomsprosesser som involverer nyrene vil i prinsippet kunne føre til kronisk nyresykdom. Befolkningsstudier har vist at over 10 % av Norges voksne befolkning lider av kronisk nyresykdom. Nyresvikt i alle stadier er en sterk risikofaktor for kardiovaskulær sykdom og død. De fleste pasientene med CKD vil aldri rekke å få symptomatisk nyresvikt eller nyresvikt i endestadiet (ESRD). Siden CKD er asymptomatisk inntil avanserte stadier av sykdommen er man avhengig av å aktivt lete etter hos risikoindivider for å påvise sykdomsproseser i nyrene tidlig og dermed kunne forebygge progresjon av nyresykdommen og kardiovaskulære sykdomsepisoder.
Årsaker
Forekomsten av kronisk nyresykdom øker med økende alder. Hypertensjon og diabetes er de vanligste årsakene til ESRD i den vestlige verden, mens glomerulonefritter og tubulointerstitielle sykdommer står for en mindre andel. Alle sykdomsprosesser som affiserer nyrer inkludert kroniske sykdommer i andre organer, kan gi kronisk nyresykdom. En bred utredning inkludert nyrebiopsi er derfor ofte nødvendig for å fastslå den bakenforliggende mekanismen bak den kroniske nyresykdommen.
Klinisk presentasjon og stadieinndeling
Symptomer tidlig i forløpet er avhengig av grunnsykdommen. Symptomer som følge av redusert nyrefunksjon kommer ofte sent i forløpet. Når GFR faller under 50-60 ml/min vil det tilkomme blodprøveavvik, mens uremiske symptomer ofte ikke tilkommer før GFR faller under 20 ml/min. Uremiske symptomer er uspesifikke, hvor asteni, vekttap, kløe og dårlig matlyst er de klassiske.
For å tidlig identifisere pasienter med CKD må man derfor aktivt lete etter sykdommen hos risikoindivider.
Nyresykdom stadieinndeles ut fra GFR, som kan estimeres ut fra pasientens serum kreatinin, hvor formler korrigerer for alder, kjønn og etnisitet. Hvis GFR er under 60 ml/min/1,73 m2, har pasienten nyresykdom og andre kriterier trengs ikke for å påvise nyresykdom.
Hvis GFR er over 60 ml/min/1,73 m2, må pasienten i tillegg ha andre tegn på nyreskade. I all hovedsak dreier dette seg om strukturelle avvik på UL eller patologisk proteinekskresjon i urinen.
Å identifisere en pasient med nyresykdom er derfor enkelt og lite kostnadskrevende, serum kreatinin og urinundersøkelse med mikroskopi og albumin/kreatinin ratio vil fange det store flertallet av pasientene med nyresykdom.
Stadieinndeling:
| Stadium | GFR ml/min/1,73m2 | Beskrivelse |
| 1 | >90 | Normal nyrefunksjon, men strukturelle avvik eller urinfunn tyder på nyresykdom |
| 2 | 60-89 | Lett redusert nyrefunksjon, strukturelle avvik eller urinfunn tyder på nyresykdom |
| 3A | 45-59 | Moderat redusert nyrefunksjon |
| 3B | 30-44 | Moderat redusert nyrefunksjon |
| 4 | 15-29 | Alvorlig redusert nyrefunksjon |
| 5 | <15 | Nyresykdom i sluttstadiet |
For å bedre karakteriere pasientene benyttes suffikser etter den GFR
baserte stadieinndelingen for å indikere proteinuri, transplantatnyre
og dialyseavhengighet.
Suffikser:
| p | indikerer signifikant proteinuri > 500 mg/døgn. Proteinuri er en uavhengig risikofaktor både for progresjon av nyresykdom og kardiovaskulær risiko. Signifikant proteinuri indikerer derfor en pasient med høyere riisko enn uten proteinuri. |
| T | indikerer at pasienten har nyretransplantat. |
| D | Indikerer at pasienten er i dialyse og skiller de i
stadium 5 som er får dialyse fra de som ikke får dialyse. |
Eksempler:
Pasient med GFR 50, signifikant proteinuri: Stadium 3Ap
Transplantert pasient med GFR 50 og signifikant proteinuri: Stadium 3ATp
Forløp og behandling
Når en pasient utvikler CKD vil GFR tap pr tidsenhet øke avhengig av hvilken nyresykdom han utvikler. Adekvat behandling av grunnsykdom, antiproteinurisk behandling og blodtrykksbehandling sammen med korreksjon av metabolske forstyrrelser kan bremse tap av GFR. Det er derfor viktig med tidlig diagnose for at tiltak skal kunne gi en betydelig utsettelse av behov for nyreerstattende behandling og minst like viktig for å forebygge kardiovaskulær sykdom hvor risikoen stiger brått ved fallende GFR.
