Kronisk tubulointerstitiell nefritt
Introduksjon
Primære interstitielle nefropatier er en gruppe lidelser som er assosiert med interstitiell betennelse og påfølgende skade av tubuliceller og fibroseutvikling. Vi deler tradisjonelt inn i akutt og kronisk tubulointerstitiell nefritt (TIN), på bakgrunn av klinisk forløp og morfologi. Kronisk TIN er karakterisert av tubulointerstitiell fibrose og atrofi på bakgrunn av langvarig lavgradig inflammasjon. Nefroner ødelegges, og over tid fører dette til fallende GFR og utvikling av kronisk nyresvikt. Kronisk TIN er årsaken til terminal nyresvikt hos ca. 15 % av pasientene i Norge.
Årsaker
Kronisk TIN opptrer ved en rekke tilstander, men viktigst er
eksposisjon av medikamenter og toksiner. En hypotese for
årsaksmekanisme involverer kryssreaksjon mellom medikament/toksin og
endogene renale antigener som initierer immunrespons mot tubuli og
interstitium. Infeksjoner, urinveisobstruksjon, medfødte genetiske
lidelser, metabolske forstyrrelser, immunmedierte sykdommer og
hematologiske lidelser kan også gi kronisk TIN.
Tabell over vanligste årsaker til kronisk tubulointerstitiell nefritt
| Årsaker |
Eksempler |
| Medikamenter/Toksiner | Analgetika |
| Tungmetaller (bly, kadmium) |
| Lithium |
| Naturmedisiner |
| Ciclosporin A/Tacrolimus |
| Cisplatin |
| Infeksjoner | Systemiske |
| Renale |
| Obstruksjon | Vesicouretral refluks |
| Nyresten |
| Tumores |
| Metabolske forstyrrelser | Hypercalcemi |
| Hypokalemi |
| Hyperuricemi |
| Hyperoxaluri |
| Immunmedierte årsaker | SLE, Sjøgren, Sarkoidose |
| Hematologiske årsaker | Sidgcelle anemi, dysproteinemi |
| Sirkulatoriske | Hypertensjon, aldring, iskemi |
| Idiopatiske |
| |
Klinisk presentasjon
Siden kronisk tubulointerstitiell nefritt er en langsomt progredierende sykdom presenterer pasienten seg med systemiske symptomer på underliggende lidelse eller med symptomer på kronisk nyresykdom. Proteinuri er vanlig, men ikke i nefrotisk område. Mikroskopisk hematuri er vanlig, og de samme er pyuri. Avhengig av hvilken del av nefronet som er hardest rammet vil pasienten kunne presentere ulike forstyrrelser i tubulær funksjon. For eksempel vil skade av proksimale tubuli gi glukosuri og fosfaturi og renal tubulær acidose av proksimal type. Nyrens evne til å konsentrere urinen kan rammes og dermed gi polyuri. Hypertensjon er vanlig, i hvert fall sent i forløpet når GFR er lav. Ultralyd av nyrene viser små nyrer med ujevn overflate. Kalknedslag er vanlig ved enkelte former for kronisk TIN.
Urinfunn
Web mikroskop med beskrivelse av elementene.
Sylinderuri
Tubuliceller og hvite
Hematuri, ikke dysmorf
Histopatologi
Det ses
tubulusatrofi og interstitiell bindevevsøking, etterhvert periglomerulær fibrose og glomerulosklerose.
Forløp og behandling
Utfordringen ved kronisk TIN er å oppdage tilstanden tidlig, og dermed fjerne eksposisjon eller behandle underliggende systemiske lidelse tidlig før fibrosen har utviklet seg for langt. Det finnes ingen tilgjengelig behandling for etablert fibrose og nefrontap, behandlingen blir da støttende og målet å begrense videre tap av GFR ved de samme prinsipper som gjelder for alle former for kronisk nyresvikt. Kronisk TIN er årsaken til nyresvikt hos ca 15 % av de som får terminal nyresvikt i Norge.
Les mer om kronisk tubulointerstitiell nefritt
UpToDate om medikamentell nefropati
UpToDate om bly nefrotoksisitet
UpToDate om TINU-syndromet
Kronisk nyresvikt (intern lenke)
Renal tubulær acidose ( intern lenke)