Litium nefropati
Introduksjon
Kronisk bruk av litium hos pasienter med affektive lidelser er assosiert med ulike former for nyreskade. Nefrogen diabetes insipidus er den vanligste renale bivirkningen av litiumbehandling. I tillegg kan litiumbruk føre til kronisk interstitiell nefritt (CIN) og vil i sjeldne tilfeller kunne føre til nyresvikt i endestadiet.
Klinisk presentasjon
40% av litiumbrukere vil utvikle redusert evne til å konsentrere urinen og et mindre antall vil utvikle renal diabetes insipidus. Litiumbruk kan påvirke ADH følsomhet i samlerørene og medføre svekket respons av ADH. Redusert presentasjon av aquaporiner luminalt vil derfor gi svekket evne til å konsentrere urin. Forandringene kan bli irreversible etter lang tids bruk. Nocturi hos litiumbruker skal gi mistanke om tilstanden. Renal tubulær acidose kan også oppstå på grunn av defekt i de distale deler av nefronet.
Kronisk interstitiell nefritt er også en kjent seneffekt av litiumbruk, sykdomspresentasjon og histopatologiske funn er da som ved andre CIN. (se
kronisk interstitiell nefritt).
I tillegg er til og med nefrotisk syndrom med histopatologiske funn som ved minimalchange nefropati og FSGS relatert til litiumbruk. Mekanismene bak dette er lite forstått.
Forløp og behandling
Litium er ofte nødvendig behandling for den psykiatriske grunnlidelsen. Det er derfor ikke alltid tilrådelig å seponere medikamentet selv om det er ønskelig. Videre behandling bør diskuteres med behandlende psykiater og andre alternativer bør vurderes hvis det er tilrådelig.
Hvis videre litiumbruk ansees nødvendig kan amilorid bedre plager ved diabetes insipidus. Litium konkurrerer med Na på luminale Na kanaler for å komme inn i cellene. Siden de toksiske effektene av litium i samlerørene er intracellulære vil blokkering av luminale Na kanaler her senke intracellulær litoum og bedre følsomheten for ADH. Thiaziddiuretika og NSAIDs er også brukt i behandlingen av renal diabetes insipidus. Det er svært viktig at litiumkonsentrasjoner monitoreres når hvis man starter med amilorid, NSAIDs eller tiaziddiuretika da renal clearance av litium kan falle og pasienten kan utvikle alvorlig litiumforgiftning.
Les mer om litium nefropati
UpToDate