Klinikk:
51 år gammel mann som flere ganger har blitt behandlet for lungebetennelse det seneste halvåret.
Ved rtg thorax påvises lungetumor sentralt i venstre lunge og dyrkning har vist staphylococcus aureus infeksjon.
Tumor klemmer av bronchus og har bidratt til de gjentatte episodene av lungebetennelse. Pasienten opereres med fjernelse av lungen.
Snittet er tatt sentralt inn mot lungehilus. Identifiser tumor, 2 karprofiler og 2 bronkialgrener. Beskriv forandringene i bronkialgrenene. Sentralt i snittet finnes en mindre, nærmest trekantet struktur med hulrom som hverken er et kar eller en del av luftvei. Hvordan vil du beskrive denne strukturen?
Makroskopisk ses et tumorvev til den ene siden av preparatet. Sentralt ses en abscess. Til den andre siden av preparatet ses en bronkiektasi (utvidelse). Hvordan kan man se at dette er en bronkie?
Mikroskopisk:
Dette er et komplekst snitt med flere strukturer.
Den trekantete strukturen utgår hverken fra kar eller bronkialgren, men representerer en avgrenset nekrose som følge av infeksjon og er en abscess (betennelsesprosess med ødeleggelse av vev).
Her har infeksjonen og den påfølgende inflammasjonen medført nekrose av lungevevet.
Tegn en oversiktstegning av lungevevet samt abscessen. Deretter tegner du med større forstørrelse og identifiserer: Nøytrofile granulocytter, makrofager og lymfocytter.
Tegn også det eosinofile vevet som omgir abscessen. Dette er bindevev. Ødeleggelsen av lungevevet er så stor at det ikke kan regenerere.
Derfor skjer det en tilheling med granulasjonsvev som omdannes til et arrvev/fibrøst bindevev (fibrose).
Bronkialgrenene er dilaterte og inneholder eksudat med rikelig med granulocytter tilblandet rester av døde celler og noen lymfocytter (empyem). Ved gjentatte infeksjoner svekkes bronkialveggen og det kan som i dette tilfelle utvikles en patologisk dilatasjon kalt bronkiektasi. Tegn også en bronkie (respiratorisk epitel) som er fylt med puss. Epitelet faller av pga autolytiske forandringer (obduksjonspreparat). Legg merke til brusken!
Lungetumoren er en carcinoid, en tumortype som er lavgradig ondartet og som utgår fra nevroendokrine celler. Ved at tumor klemmer på en bronchus medfører den økt risiko for infeksjon med utvikling av bronkiektasier og pneumoni med lungeabscess.
Klinikk:
en eldre pasient dør etter noen dagers feber, hoste, oppspytt og smerter i venstre side av brystet.
Dette er et eksempel på pneumoni i et tidlig stadium.
Makroskopisk ses en flekkvis utbredt fortetning av lungevevet.
Mikroskopisk:
Finn lungevev med alveoler, tett lungevev (tegn på betennelse) og bronkiole (ikke brusk som i bronkier).
Betennelsen starter rundt bronkiolene. Bronkiolene kles av sylinderepitel slik vi finner i luftveiene. Lumen er fylt av granulocytter (puss).
Lag en oversiktstegning av lungevevet samt en tegning med større forstørrelse av en lungealveol som er fylt av puss. Identifiser og sett piler med navn på følgende strukturer:
Klinikk:
En ung pasient dør av lungebetennelse. Vi kjenner ikke flere detaljer om denne pasienten.
Dette preparatet er et eksempel på en pneumoni i et sent stadium.
Makroskopisk ser vi at hele vevet er affisert av betennelsen (tett vev). Dette er typisk for den lobære pneumoni som angriper hele lungelappen. Den er forårsaket av pneumokokker og angriper ofte unge mennesker. Forløpet er akutt med pustevansker, hoste og smerter.
Mikroskopisk:
Tegn en oversiktsteging av lungevevet, Deretter tegner du en alveol (stor forstørrelse) hvor du identifiserer og setter på piler med navn:
Alveolevegg, fibrin, makrofager, granulocytter, kjempeceller
Tegn også lungevevet med pleura og fibrin.
I dette stadiet ses fortsatt en god del granulocytter, men mer påfallende er at antallet makrofager er sterkt økt (i forhold til forrige preparat av en bronkopneumoni). Noen makrofager har slått seg sammen og har to kjerner i cytoplasma. I alveolene ser man også en del trådaktige eosinofile strukturer. Dette er fibrin og er også et typisk funn i senere stadier av pneumoni. Legg merke til at tegn på hyperemi nesten er borte. Dersom pasienten hadde overlevd ville vi nå ha fått en rask oppløsning av fibrin (fibrinolyse) og fagocytose utført av makrofager (resolusjon). Til den ene siden ses fortykket pleura med fibrin på overflaten (sterk eosinofil farge). En slik pleuraaffeksjon kan gi sterke smerter når pasienten puster og hoster.
Klinikk:
Preparatet stammer fra en 68-årig mann som døde av andre årsaker.
Makroskopisk:
Studer snittet makroskopisk og legg merke til de noe lysere områdene. De representerer knuter av delvis nekrotisk vev.
Lag en skisse av vevet og identifiser normalt lungevev og tuberkuløs knute.
Sett piler.
Studer de lyse knutene og lag en detaljtegning hvor du identifiserer sentral nekrose (caseøs nekrose), epiteloide celler, lymfocytter, Langhans kjempeceller. Sett piler med navn.
De epiteloide cellene har lyse, noe avlange kjerner og kan danne flak som ligner epitel; derav navnet. De Langhanske kjempeceller har kjernene i en hesteskoform langs periferien. Det ses også enkelte mindre knuter hvor det ikke er sentral nekrose. Man finner for øvrig lungevev og en bronkie hvor slimhinnen er infiltrert av lymfocytter og kjempeceller, og like i nærheten ses et nekrotisk fokus. Bronchial tuberkulose skiller seg ikke vesentlig fra tuberkulose i andre organer, bortsett fra at bronkien kan perforeres og puss med tuberkelbasiller kan spre seg til andre deler av lungene og til den andre lungen. Puss kan hostes opp og forårsake tuberkuløse infeksjoner i munnregionen. Smittefare.
Klinikk:
En 26 år gammel kvinne som har kjent seg slapp og trøtt i flere uker. En blodprøve viser forhøyet konsentrasjon av leverenzymer og ferritin som ved nedbrytning av hepatocytter.
Det var negativ virusserologi og en viral årsak kan derfor utelukkes.
Det tas nålebiopsi fra leveren for å finne forklaringen på funksjonsforstyrrelsen.
Mikroskopisk ses et levervev som delvis er erstattet med fibrøst bindevev og hvor bindevevsøkningen i betydelig grad utvider portalområdene. Hvilke strukturer finner man normalt i portalområdet?
Lag en skisse av vevet som inkluderer både det fibrøse bindevevet i portalområdene og hepatocytter. Tegn også de kroniske betennelsescellene som ligger i grenseområdet mellom levercellene og bindevevet. Sett på piler og navn. Legg merke til at betennelsen foregår i bindevevet.
Diagnosen autoimmun hepatitt ble stilt. Dette er en kronisk inflammatorisk leversykdom med ukjent etiologi.
Klinikk:
Preparatet stammer fra en 68 år gammel mann som døde etter å ha vært plaget med diaré i flere perioder i løpet av de siste to årene.
Mikroskopisk:
Det ses en tynn mørk overflate til den ene siden av preparatet. Dette er colonslimhinnen hvor man kan finne tubulære kjertler. De tubulære kjertlene er kledd av slimproduserende, sylindriske epitelceller.
Mot den andre enden av preparatet blir den mørke sonen vesentlig tykkere, og her finner vi svulstvevet. Studer den brå overgangen fra normal slimhinne til svulstvev.
Studér snittet og lag en oversiktstegning hvor du identifiserer normal colonslimhinne og colonslimhinne med svulstvev. Sett piler med navn.
Vi finner at bindevevet er gjennomsatt av uregelmessige tubulære kjertelelementer. Disse er bygd opp av sylinderepitelceller som imidlertid ikke produserer slim. Vevet har en uregelmessig oppbygging, vevsatypi. Epitelcellene ligger uregelmessig og kjernene er mørkere enn normalt (hyperkromasi). Det sees kun enkelte mitoser. Man finner betennelsesceller (lymfocytter og en del eosinofile granulocytter). Siden dette er en malign svulst som utgår fra kjertelepitel og som også etterligner kjertelepitel, kalles svulsten for adenokarsinom.
Studér svulstvevet med stor forstørrelse og lag en tegning hvor du setter piler med navn på bindevevet, svulstvevet, sylinderepitelceller, uregelmessig oppbygging, hyperkromatiske kjerner eventuelt en mitose.
Klinikk:
66 år gammel storrøyker med en verrukøs og hvitlig utvekst på tungens siderand.
Lag en oversiktstegning hvor du tegner slimhinnen til hver side og tumor med verrukøs/papillomatøs overflate sentralt.
Mikroskopisk sees en utbuket slimhinne (plateepiteldysplasi) med en epitelial tumor sentralt. Denne utgår fra et flerlaget plateepitel. Overflaten er papillomatøs/verrukøs. Tumor vokser med øyer av noe varierende størrelse ned i bindevevet samt ned i tverrstripet muskulatur (infiltrerende vekst). I enkelte tumorøyer sees keratinisering i form av hornperler. Tumorcellene er pleomorfe og varierer i størrelse og form. Cellene har et lyst eosinofilt cytoplasma og det ses tydelige intercellulærbroer. Cellene ligger noe uregelmessig og spesielt er det lite polarisering av cellene i basalcellelaget. Det sees økt kjerne-cytoplasma ratio (større kjerner) og kjernene viser moderat polymorfi. De inneholder for øvrig flere kjernelegemer/nukleoli (celler som deler seg raskt) samt at flere av kjernene er hyperkromatiske. Det påvises en god del mitoser. I bindevevet sees kronisk inflammasjon.
Tegn med stor forstørrelse en tumorøy med litt omgivende bindevev og kroniske betennelsesceller. Identifiser og sett pil med navn på følgende strukturer: bindevev, svulstvev, intercellulærbroer i stratum spinosum (desmosomer), tegn på pleomorfi, celler med tydelige eller kanskje flere nucleoli, mitoser (kanskje atypiske) samt hornperler (keratin).
Klinikk:
Preparatet stammer fra en 54 år gammel mann som døde av malignt melanom. En forstørret lymfeknute ble tatt ut til mikroskopisk undersøkelse.
Mikroskopisk:
Lag en oversiktstegning der du identifiserer lymfeknute med kapsel, gjenværende lymfatisk vev og tumorvev. Sett piler med navn.
Her sees en perifer lymfeknutekapsel. Under kapselen sees en rekke lyse områder og områder som er brunfarget. Dette representerer tumorvevet. Videre ser man sentrale bindevevsdrag. Små områder av mer fiolett farge representerer gjenværende lymfatisk vev.
Lag en tegning med større forstørrelse og identifiser lymfocytter, melaninholdige melanocytter, amelanotiske melanocytter og tegn på pleomorfi. Sett på piler med navn.
Det sees rester av lymfatisk vev. Videre finner man en god del celler som inneholder et gulbrunt pigment, melanin. Dette er melaninholdige melanocytter og representerer tumorvev (en del melaninpigment ligger sikkert også i makrofager, men det er vanskelig å se forskjell på disse og melanocytter). Videre finner man en celletype som ligger sammen i flak og som har lyst eosinofilt cytoplasma. Kjernene er større og lysere enn lymfocyttene. Dette er også melanocytter, men melanininnholdet er så lite at det ikke påvises med lysmikroskop. Cellene kalles ofte for amelanotiske melanocytter. Kjernene varierer betydelig i størrelse og form, nukleolene er prominerende og en del av kjernene er farget mørkt (hyperkromasi). Cellene er altså pleomorfe. Med mindre forstørrelse ser man at svulstcellene har vokst gjennom lymfeknutens kapsel (ekstranodal vekst) og spredt seg til det omgivende fettvev. En slik infiltrasjon gjennom en vevsbarriere er et meget viktig malignitetstegn.
Klinikk:
En 50 år gammel kvinne som i den senere tid har hatt hoste og følt seg kortpustet. Pasienten er ikke-røyker. Lungekreft hos ikke-røykere er oftest adenokarsinom.
Makroskopisk sees et rosa område til den ene siden av preparatet. Dette representerer tumorvev. Til den andre siden av preparatet sees normalt lungevev. Tegn et oversiktsbilde og identifiser tumorvev og normalt lungevev. Sett på piler med navn.
Mikroskopisk sees en epitelial tumor. Tumorcellene er atypiske og kjernene er forstørrede og hyperkromatiske. Det sees ikke påfallende mange mitoser. Tumorcellene danner kjertler som er fylt med et eosinofilt materiale som kan passe med slim. I overgangen til normalt lungevev sees ingen kapsel. Videre finnes alveoler med tumorvev og en god del slim. For øvrig finner man blodfylte årer i alveoleveggene samt en god del makrofager.
Gå til et område hvor tumor grenser mot normalt lungevev. Tegn med stor forstørrelse det epiteliale tumorvevet med slimfylte rom og mindre øyer av tumorvev som vokser inn i det normale lungevevet. Tegn også betennelsescellene som befinner seg i området. Sett piler med navn.