Kvalme/oppkast
Disse plagene har ofte sammensatte årsaker. I denne leksjonen tar vi for oss kvalme/oppkast ved kjemoterapi/medikamentell kreftbehandling og strålebehandling, spesielt strålebehandling som involverer mage/tarm-regionen.
Kvalmeregime skal ha blitt igangsatt ved kreftavdelingen i forbindelse med den tumorrettede behandlingen, men noen pasienter kan likevel ha plager. Spesielt er forsinket kvalme, dvs. mer enn 2-3 dager etter behandling, en underkjent plage hos mange kreftpasienter. Dette kan medføre at pasienten kan ha behov for de enkelte kvalmestillende medikamentene lengre enn opprinnelig planlagt, gjenoppta allerede seponerte medikamenter og/eller tillegg av andre medikamenter.
Anbefalte medikamenter:
- Metoklopramid 10 mg x 1-3
- Haloperidol 0,5-2 mg x 1-2
- Serotoninantagonister (f.eks. ondansetron 4-8 mg x 1-2)
- Kortikosteroider (f.eks. metylprednisolon 4-16 mg x 1-4 eller deksametason 1-4 mg x 1-4)
Øvrige antiemetika som aprepitant og kombinasjonspreparater bør styres av behandlingsansvarlig onkolog i forbindelse med selve behandlingen.
Preparatene kan kombineres og vil kunne ha en additiv effekt, f.eks metoklopramid, ondansetron og deksametason. Ingen av preparatene bør brukes over lengre tid (mer enn 3-5 dager). Ved slik forlenget kvalme bør andre årsaker enn tumorrettet behandling vurderes.
Engstelse og stress i forbindelse med selve behandlingssituasjonen vil kunne føre til kvalme («betinget kvalme»). Anxiolytika kan da ha god effekt, f.eks. diazepam 2-5 mg x 1-3.
Kvalme forårsaket av strålebehandling mot spiserør, magesekk og/eller tarm (spesielt tynntarm) kan ha effekt av metoklopramid og ondansetron.
Spesielt for de enkelte medikamentene:
- Metoklopramid har motilitetsstimulerende effekt (obs kontraindisert ved mekanisk tarmobstruksjon). Forsiktighet utvises i behandling av barn og eldre
- Ondansetron gir ofte forstoppelse og bør evt. kombineres med laxantia
- Metylprednisolon og deksametason kan gi plager med sure oppstøt og bør kombineres med H2-respetorantagonister eller protonpumpehemmere for symptomlindring og ulcus-profylakse. Pasienter som bruker antikoagulantia og/eller NSAIDs har spesielt økt risiko for blødninger under behandling med kortikosteroider. Indikasjon for bruk av kortikosteroider må derfor vurderes spesielt nøye hos slike pasienter
Dersom pasienten står på peroral kreftbehandling som gir kvalme, er det ofte fornuftig at pasienten tar kvalmestillende ca. 1 time før kreftmedikamentene tas, og evt også spiser litt. (Husk at noen medikamenter skal tas etter måltid og noen skal tas fastende.)
Vær oppmerksom på risiko for dehydrering ved mye brekninger/oppkast. Dehydrering kan gi økt kvalme, forverring av andre bivirkninger og i verste fall nyresvikt. Om en pasient kaster opp, må en vurdere å gi kvalmestillende medikamenter intravenøst.