Å formidle alvorlige nyheter
I denne leksjonen får du kunnskap om hvordan du kan formidle alvorlige nyheter, og om hvordan du kan tilrettelegge for at pasienten bedre forstår innholdet i budskapet og husker hva som blir formidlet. Du vil også få forslag til hvordan du konkret kan formulere deg i en samtale om en alvorlig nyhet med pasient og pårørende.
Alvorlige nyheter er "any news that adversely and seriously affects an individual's view of his or her future" (Buckman 1984). På norsk kan vi si at graden av alvorlighet utgjøres av avstanden mellom hva pasienten tror innholdet i nyhetene vil være og hva innholdet faktisk er. De alvorlige nyhetene og situasjonen de formidles i kan oppleves som dramatiske for dem det gjelder og prege dem for resten av livet. Som LIS1 skal du eksempelvis informere om resultater av undersøkelser og henvisning til kreftavdeling, palliativ enhet eller strålebehandling, men husk at prinsippene som presenteres i denne modulen gjelder for alle typer alvorlige nyheter.
- Kunnskap om tilretteleggelse for å formidle alvorlige nyheter på en best mulig måte
- Ferdighet: Å bruke SPIKES-modellen
Før du fortsetter – se dette klippet fra Gray’s Anatomy (amerikansk serie fra et sykehus i Seattle). Selv om den er "typisk amerikansk", gir den en god beskrivelse av hva alvorlige nyheter kan bety for dem det gjelder.
Det er flere grep du kan ta for å få til en best mulig kommunikasjon om alvorlige nyheter. Vi vil i denne leksjonen flere ganger henvise til "lytt-fortell-lytt"-regelen. Den går ut på å lytte til pasientens reaksjoner for hvert utsagn du kommer med. Hensikten er fortløpende å sjekke ut pasientens oppfattelse, reaksjoner og kommentarer til utsagnet ditt før du kan gå videre. Da blir det en dialog hvor du forteller, lytter til pasientens reaksjon, forteller, lytter igjen osv.
Enkel og strukturert
Gi enkel og strukturert informasjon i avgrenset mengde om gangen ("som å mate en baby") – det hjelper både pasienten og deg med å huske hva som er viktigst. Bruk "lytt-fortell-lytt"-regelen.
Enkel:
- Prioriterer hvilken informasjon som er viktigst at pasienten får med seg
- Hovedpunktene bør formidles først, deretter utfyllende informasjon
- Unngå medisinske faguttrykk og bruk alltid norske ord der de finnes.
Strukturert:
- Informasjonen får en tydelig struktur når du presenterer få, men tydelige informasjonsenheter
- Presenter punktvis informasjonen som det er viktigst at pasienten skal huske: "Det er særlig tre ting som du må huske på. Dette er 1)….2)….og 3)…."
- Du bør sjekke pasientens forståelse både før og etter at du har informert.
Senk tempoet, legg inn pauser, vær oppmerksom på pasientens reaksjoner
Vi glemmer ofte det følelsesmessige stresset som pasienten opplever i en konsultasjon. I tillegg kan informasjonen du gir i seg selv gjøre pasienten stresset eller redd. Dette reduserer den kognitive kapasiteten, og pasientene husker mindre enn vi tror av informasjonen som gis. Ved å vise at du forstår at pasienten har det slik, vil stressnivået senkes og da tilrettelegger du for at pasienten lettere får med seg og husker det du informerer om.
Det er også viktig å huske på at informasjonen kan ha konsekvenser for resten av samtalen. Følg derfor kontinuerlig med på hvordan pasienten synes å ha det – spør gjerne hvis du observerer noe som tyder på at pasientene blir følelsesmessig (ytterligere) påvirket - "Nå virker du bekymret".
Ikke undervurder at du også kan være "stresset" i situasjonen. Ved at en alvorlig nyhet er smertefull å motta, kan budbringeren oppleve at han/hun påfører andre smerte, og det strider mot noe grunnleggende hos de fleste av oss. Vær bevisst på at du selv også kan påvirkes og stresses av faktorer som faglig usikkerhet, frykt for pasientens reaksjoner og begrenset tid i konsultasjonen. Pass på at du ikke velger løsninger som du tror letter ditt eget stress og ubehag, men som kan hindre effektiv kommunikasjon. Husk derfor:
- Senk tempoet – vi snakker ofte fortere når vi må si noe ubehagelig
- Legg inn pauser
- Vær oppmerksom på pasientens reaksjoner
- Bruk "lytt-fortell-lytt"-regelen
SPIKES - Setting, Perception, Invitation, Knowledge, Empathy, Summary
SPIKES-modellen er en internasjonalt anerkjent modell for å tilrettelegge for god kommunikasjon av alvorlige nyheter. SPIKES skal skape en struktur i samtale med pasienter når alvorlige nyheter skal formidles. SPIKES er lett å huske og er et akronym for Setting, Perception, Invitation, Knowledge, Empathy, Summary. Rekkefølgen på punktene må ikke følges slavisk i samtalen – Invitation, Knowledge og Empathy må du innom flere ganger, mens Setting og Perception må komme først og Summary til slutt.
Setting: Forbered deg!
- Sørg for at du har tilstrekkelig tid og kan unngå avbrytelser
- Forsøk å holde samtalen i et skjermet kontor eller lokale
- Unngå avbrytelser (legg vekk calling, ikke ta imot telefoner)
- Sørg for at du har så mye informasjon om pasienten og tilstanden som mulig, og at du har satt deg inn i informasjonen
- Fortell pasienten at du har satt deg inn i informasjonen
- Vurder hvem som skal være med i samtalen – dersom du tar med annet helsepersonell må du forklare hvorfor til pasienten
- Tilby pasienten å ha med seg pårørende hvis mulig.
Forslag til hva du kan si:
Jeg har lest journalen din og satt meg så godt som mulig inn i historien din (dersom du ikke kjenner pasienten tilstrekkelig fra tidligere)
Jeg har skrudd av/gitt vekk callingen min slik at vi ikke blir avbrutt
Vi har (xx) minutter/halvtime sammen i dag. Min plan for samtalen er å gi deg svar på undersøkelsene du har vært gjennom og legge en plan for oppfølgingen videre. Høres det greit ut for deg?
Er det noe annet som det er viktig for deg å ta opp i dag? (alternativ: Hva er viktig for deg å ta opp i dag?)
Perception: For-forståelse - hva er pasientenes oppfatning av sitt helseproblem?
Pasienter med kreft (og andre alvorlige sykdommer) har ofte misoppfatninger om både sykdom, prognose og målet for behandlingen. Før du starter å informere må du få tak i pasientens for-forståelse av situasjonen sin. Spør direkte om pasientens oppfatning av sin sykdomssituasjon og hva som vil skje fremover. Dette gir deg mange fordeler gjennom konsultasjonen. Du kan:
- få informasjon om hva pasienten har tenkt, trodd eller følt om sin sykdomssituasjon
- fange opp feiloppfatninger om sykdommen og behandlingen som du må korrigere
- tilpasse informasjonen du skal gi ved at du tar utgangspunkt i det pasienten forteller
- spare tid fordi du faktisk gir pasienten den informasjonen vedkommende har behov for der og da
- få informasjon om hva andre har sagt.
Forslag til hva du kan si:
Hva har du tenkt selv om plagene dine?
Har noen snakket med deg om hva plagene dine kan skyldes?
Invitation: Hva ønsker pasienten å vite?
Før du gir de alvorlige nyhetene må du gi pasienten mulighet til å forberede seg på at slike nyheter kommer. Du må gi pasienten et forvarsel om at du har alvorlige nyheter å formidle.
- Dette kan gjøres ved et utsagn som: «Jeg har fått svar på undersøkelsene. De er dessverre ikke så gode»
- Ta så en pause slik at pasienten får tid til å reagere
- Gi deretter en kort beskrivelse av resultatene
- Avvent pasientens reaksjon
Spør direkte om hvilken informasjon pasient og pårørende ønsker (eller ikke ønsker)
- Er det spesifikke ting de ønsker svar på?
- Hvor detaljert informasjon ønsker de?
- Er det noe de IKKE ønsker å vite/snakke om akkurat nå?
Dette punktet må ofte gjentas gjennom samtalen hvis dere kommer inn på flere temaer.
Forslag til hva du kan si:
Jeg har fått svar på undersøkelsene. De er dessverre ikke så gode (etterfulgt av pause).
Klarer du å si noe om hva du tenker nå? (etter at den alvorlige nyheten er formidlet).
Ønsker du at jeg skal si litt mer om det vi har funnet?
Hvor konkret ønsker du jeg skal være?
Er det noe du IKKE vil vite /snakke om?
Er det noe du tenker du burde fått mer informasjon om/ønsker å vite mer om?
Knowledge: Din egen kunnskapsformidling til pasienten/å formidle de alvorlige nyhetene
Stort sett overvurderer vi hvor mye pasienten får med seg av informasjon (se avsnittet «Senk tempoet, legg inn pauser, vær oppmerksom på pasientens reaksjoner»). I snitt husker pasientene omtrent halvparten av informasjonen som de får. Ved at du gir informasjonen når pasienten er i stand til «å ta imot», vil pasienten huske bedre og du kan spare tid fordi gjentagelser kan unngås.
- Gi informasjon utfra det du vet og kan stå inne for
- Ta utgangspunkt i pasientens for-forståelse
- Gi et varsel – se punktet om «Invitation»
- Gi informasjonen punktvis og i avgrensete mengder – bruk «lytt-fortell-lytt»-regelen
- Sjekk med pasienten underveis hva han eller hun får med seg
- Senk hastigheten din – ikke “ras” forbi det vanskelige
- Ta korte pauser slik at pasienten kan få tid til å ta innover seg informasjonen og summe seg før du går videre
- Du behøver ikke alltid si alt på en gang, men alt du sier skal være sant
- Det er helt greit å si at andre kan mer enn deg og derfor kan gi mer presis informasjon senere
- Vær ærlig! Ikke lov/si noe du ikke kan stå inne for
- Ikke gi falsk trøst.
Forslag til hva du kan si:
Det vi har funnet er at du har …. (etterfulgt av pause).
Det er et par ting det er viktig at du vet om. Disse er… (gi informasjonen punktvis).
Empathy: Forhold deg til pasientens emosjoner
- Husk at empati må være gjennomgående i hele samtalen – ikke «bare» som et eget punkt på listen
- Følg med på pasientens reaksjoner og gi rom for å ta små avbrekk hvis pasienten virker berørt
- Virker pasienten emosjonelt berørt, f.eks begynner å gråte, må «den emosjonelle temperaturen» ned før du kan gi mer informasjon. Ofte vil et utsagn
som «nå ser jeg at du ble lei deg», bidra til det
- Vær oppmerksom på hva som IKKE blir sagt. Pasienter kan formidle stress/emosjoner eksplisitt ved å uttrykke bekymring eller stille spørsmål, men mange vil isteden komme med vage utsagn eller non-verbale reaksjoner
- Hvis ikke pasienten sier noe, spør underveis og sjekk om pasienten har spørsmål
- Ved å vise at du oppfatter at pasienten er berørt, gir du pasienten mulighet til å utdype og samtidig føle seg ivaretatt
- Sjekk at pasienten har forstått informasjonen (bruk formuleringene under “Forslag til hva du kan si”)
- Ikke vær redd for at konsultasjonen trekker ut i tid hvis du responderer på pasientens bekymringer. Faktisk har det motsatte vist seg å være tilfelle.
Forslag til hva du kan si:
Dette er vonde nyheter.
Jeg ser at dette kommer overraskende på deg.
Det støtter jeg deg på.
Det er tøft, dette.
Summary: Oppsummer og legg strategi for videre handling
- Gi alltid pasienten en oppsummering av samtalen
- Sjekk at dere har lik forståelse av det som er sagt
- Ikke vær redd for å gi råd
- Lag alltid en plan for videre oppfølging sammen med pasienten
- Konkrete råd om hvordan å forholde seg til situasjonen kan være god hjelp for pasienten.
Forslag til hva du kan si:
Dette ble mye informasjon på en gang/det ble jo mye og vond informasjon på en gang. Er det noe du vil jeg skal forklare nærmere eller gjenta?
Er dette slik du vil oppsummere også, eller er det noe du vil korrigere?
Hva kommer du til å fortelle ektemannen/kona/xx når du kommer hjem i dag?
Etter en slik samtale som vi har hatt nå, vil ofte spørsmål dukke opp i etterkant. Skriv dem i så fall ned, og så snakker vi om dem ved neste konsultasjon.
Om det å gi råd:
Det kan være ok å gå på jobb de neste dagene selv om det kan virke tungt. Erfaringen er at det ofte er godt å opprettholde rutinene når det røyner på.
Snakk med dem hjemme og ta gjerne med deg noen ved neste konsultasjon.
Noen kan ha nytte av lett sovemedisin i slike situasjoner.