Hvordan formidle alvorlige nyheter på en best mulig måte?
Før du fortsetter – se dette klippet fra Gray’s Anatomy (amerikansk serie fra et sykehus i Seattle). Selv om den er "typisk amerikansk", gir den en god beskrivelse av hva alvorlige nyheter kan bety for dem det gjelder.
Det er flere grep du kan ta for å få til en best mulig kommunikasjon om alvorlige nyheter. Vi vil i denne leksjonen flere ganger henvise til "lytt-fortell-lytt"-regelen. Den går ut på å lytte til pasientens reaksjoner for hvert utsagn du kommer med. Hensikten er fortløpende å sjekke ut pasientens oppfattelse, reaksjoner og kommentarer til utsagnet ditt før du kan gå videre. Da blir det en dialog hvor du forteller, lytter til pasientens reaksjon, forteller, lytter igjen osv.
Enkel og strukturert
Gi enkel og strukturert informasjon i avgrenset mengde om gangen ("som å mate en baby") – det hjelper både pasienten og deg med å huske hva som er viktigst. Bruk "lytt-fortell-lytt"-regelen.
Enkel:
- Prioriterer hvilken informasjon som er viktigst at pasienten får med seg
- Hovedpunktene bør formidles først, deretter utfyllende informasjon
- Unngå medisinske faguttrykk og bruk alltid norske ord der de finnes.
Strukturert:
- Informasjonen får en tydelig struktur når du presenterer få, men tydelige informasjonsenheter
- Presenter punktvis informasjonen som det er viktigst at pasienten skal huske: "Det er særlig tre ting som du må huske på. Dette er 1)….2)….og 3)…."
- Du bør sjekke pasientens forståelse både før og etter at du har informert.
Senk tempoet, legg inn pauser, vær oppmerksom på pasientens reaksjoner
Vi glemmer ofte det følelsesmessige stresset som pasienten opplever i en konsultasjon. I tillegg kan informasjonen du gir i seg selv gjøre pasienten stresset eller redd. Dette reduserer den kognitive kapasiteten, og pasientene husker mindre enn vi tror av informasjonen som gis. Ved å vise at du forstår at pasienten har det slik, vil stressnivået senkes og da tilrettelegger du for at pasienten lettere får med seg og husker det du informerer om.
Det er også viktig å huske på at informasjonen kan ha konsekvenser for resten av samtalen. Følg derfor kontinuerlig med på hvordan pasienten synes å ha det – spør gjerne hvis du observerer noe som tyder på at pasientene blir følelsesmessig (ytterligere) påvirket - "Nå virker du bekymret".
Ikke undervurder at du også kan være "stresset" i situasjonen. Ved at en alvorlig nyhet er smertefull å motta, kan budbringeren oppleve at han/hun påfører andre smerte, og det strider mot noe grunnleggende hos de fleste av oss. Vær bevisst på at du selv også kan påvirkes og stresses av faktorer som faglig usikkerhet, frykt for pasientens reaksjoner og begrenset tid i konsultasjonen. Pass på at du ikke velger løsninger som du tror letter ditt eget stress og ubehag, men som kan hindre effektiv kommunikasjon. Husk derfor:
- Senk tempoet – vi snakker ofte fortere når vi må si noe ubehagelig
- Legg inn pauser
- Vær oppmerksom på pasientens reaksjoner
- Bruk "lytt-fortell-lytt"-regelen