Hvordan formidle alvorlige nyheter på en best mulig måte?
Før du fortsetter – se dette klippet fra Gray’s Anatomy (amerikansk serie fra et sykehus i Seattle). Selv om den er «typisk amerikansk», gir den en god beskrivelse av hva alvorlige nyheter kan bety for dem det gjelder.
Det er noen grep du kan ta for å fremme god kommunikasjon med pasient og pårørende når du skal formidle alvorlige nyheter. Her vil vi ta utgangspunkt i SPIKES-modellen, som er en internasjonalt anerkjent modell for god kommunikasjon.
SPIKES – Setting, Perception, Invitation, Knowledge, Empathy, Summary
SPIKES-modellen legger til rette for en struktur i samtale med pasienter. SPIKES er et akronym for Setting, Perception, Invitation, Knowledge, Empathy, Summary. Rekkefølgen på punktene må ikke følges slavisk – Invitation, Knowledge og Empathy må du innom flere ganger, men Setting og Perception må komme først og Summary til slutt.
Setting: Forbered deg!
- Sørg for at du har tilstrekkelig tid og kan unngå avbrytelser
- Forsøk å holde samtalen i et skjermet kontor eller lokale
- Sørg for at du har så mye informasjon om pasienten og tilstanden som mulig, at du har satt deg inn i informasjonen og fortell pasienten at du har gjort dette
- Vurder hvem som skal være med i samtalen – dersom du tar med annet helsepersonell må du forklare hvorfor til pasienten
- Tilby pasienten å ha med seg pårørende.
Perception: For-forståelse - hva er pasientenes oppfatning av sitt helseproblem?
Pasienter med kreft (og andre alvorlige sykdommer) har ofte misoppfatninger om både sykdom, prognose og målet for behandlingen. Før du starter å informere må du få tak i pasientens for-forståelse av situasjonen sin. Dette gir deg mange fordeler gjennom konsultasjonen. Du kan
- få informasjon om hva pasienten har tenkt, trodd eller følt, og hvordan pasienten oppfatter sin sykdomssituasjon
- fange opp misforståelser om sykdommen og behandlingen som må korrigeres
- tilpasse informasjonen ved at du tar utgangspunkt i det pasienten forteller
- spare tid fordi du faktisk gir pasienten den informasjonen vedkommende har behov for
Du bør sjekke pasientens forståelse både før og etter at du har informert. Bruk lytt-fortell-lytt – teknikken.
Invitation: Hva ønsker pasienten svar på?
- Ikke bare om pas ønsker å vite, men om det er spesifikke ting pas ønsker svar på
- Hva ønsker de IKKE å vite…?
- Dette punktet må ofte gjentas gjennom samtalen om dere kommer inn på flere temaer
Knowledge: Din egen kunnskapsformidling til pasienten/å formidle de alvorlige nyhetene
Stort sett overvurderer vi hvor mye pasienten får med seg av informasjon. I snitt husker pasientene omtrent halvparten av informasjonen som de får. Ved at du gir informasjonen når pasienten er i stand til «å ta imot», vil du ofte spare tid fordi gjentagelser kan unngås.
- Gi informasjon utfra det du vet og kan stå inne for
- Ta utgangspunkt i pasientens for-forståelse
- Gi et varsel – «jeg må dessverre fortelle at prøvesvarene ikke er så gode»
- Gi informasjonen punktvis og i avgrensete mengder
- Senk hastigheten din – ikke “ras” forbi det vanskelige
- Ta korte pauser slik at pasienten kan få tid til å ta innover seg informasjonen og summe seg før du går videre
- Du behøver ikke alltid si alt, men alt du sier skal være sant
- Det er helt greit å si at andre kan mer enn deg og derfor kan gi mer presis informasjon senere
- Vær ærlig! Ikke lov/si noe du ikke kan stå inne for
- Ikke gi falsk trøst.
Gi enkel og strukturert informasjon (“som å mate en baby”) – det hjelper både pasienten og deg å huske hva som er viktigst. Unngå medisinske faguttrykk og bruk alltid norske ord der de finnes:
Enkelt:
- Prioriterer hvilken informasjon som er viktigst at pasienten får med seg
- Hovedpunktene bør formidles først, deretter utfyllende informasjon.
Strukturert:
- Informasjonen får en tydelig struktur når du presenterer få, men tydelige informasjonsenheter
- Presenter punktvis informasjonen som det er viktigst at pasienten skal huske: «Det er særlig tre ting som du må huske på. Dette er 1)….2)….og 3)….».
Empathy: Forhold deg til pasientens emosjoner
- Følg med på pasientens reaksjoner og gi rom for å ta en pause
- Vær oppmerksom på hva som IKKE blir sagt. Pasienter kan formidle stress/emosjoner eksplisitt ved å uttrykke bekymring eller stille spørsmål, men mange vil isteden komme med vage utsagn
- Hvis ikke pasienten sier noe, spør underveis og sjekk om pasienten har spørsmål
- Ved å vise at du oppfatter at pasienten er bekymret, gir du pasienten mulighet til å utdype og samtidig føle seg ivaretatt
- Sjekk at pasienten har forstått informasjonen (bruk formuleringene under “Forslag til hva du kan si”)
- Ikke vær redd for at konsultasjonen trekker ut i tid hvis du responderer på pasientens bekymringer. Faktisk har det motsatte vist seg å være tilfelle.
Summary: Oppsummer og legg strategi for videre handling
- Gi alltid pasienten en oppsummering av samtalen
- Sjekk at dere har lik forståelse av det som er sagt (“er dette slik du vil oppsummere også, eller er det noe du vil korrigere?”)
- Ikke vær redd for å gi råd («Det kan være ok å gå på jobb de neste dagene selv om det kan virke tungt – da får du noe annet å tenkte på». «Snakk med de hjemme og ta gjerne med deg noen ved neste konsultasjon». «Noen kan ha nytte av lett sovemedisin i slike situasjoner».
- Lag alltid en plan for videre oppfølging sammen med pasienten