Pasienten kan være stresset – og informasjonen du gir kan øke stresset

Vi glemmer ofte det følelsesmessige stresset som pasienten opplever i en konsultasjon. Ved følelsesmessig stress reduseres den kognitive kapasiteten. Om pasienten er stresset, redd eller trist, huskes mindre av informasjonen som du gir. Ved å vise at du forstår at pasienten har det slik, tilrettelegger du for at pasienten lettere forstår og husker det du informerer om. Informasjonen du gir kan være stressende, altså kan den i seg selv gjøre pasienten bekymret eller redd. Vær klar over dette og husk at informasjonen kan ha konsekvenser for resten av samtalen. Følg derfor kontinuerlig med på hvordan pasienten synes å ha det – spør gjerne hvis du observerer noe som tyder på at pasientene blir følelsesmessig (ytterligere) påvirket - «Nå virker du bekymret».

Ikke undervurder at du også kan være «stresset» i situasjonen. Ved at en alvorlig nyhet er smertefull, kan budbringeren oppleve at vedkommende påfører andre smerte, og det strider mot noe grunnleggende hos de fleste av oss. Vær bevisst på at du selv kan påvirkes og stresses av faktorer som faglig usikkerhet, frykt for pasientens reaksjoner og avgrenset tid i konsultasjonen. Pass på å ikke velge utveier som du tror letter ditt eget stress og ubehag men som kan hindre effektiv kommunikasjon. Husk da: