Hva er palliasjon?

Palliasjon er aktuelt tidlig i sykdomsforløpet sammen med annen behandling som har til hensikt å forlenge livet, som for eksempel medikamentell kreftbehandling og strålebehandling, og omfatter også undersøkelser som er nødvendige for å forstå og håndtere symptomer og komplikasjoner som sykdommen medfører.

I praksis omfatter lindrende behandling ulike former for behandling og tiltak hvor målsettingen er:

Systematisk kartlegging av pasientens symptomer og funksjoner er viktig for å kunne velge og iverksette tiltak. I tillegg er det vesentlig å få frem både pasientens og familiens forståelse av situasjonen, hva som er viktig for dem, hvilke behov de har på aktuelt tidspunkt og hva de eventuelt kan forvente å få av behov i tiden fremover.

En rekke forskjellige tiltak kan være nødvendig. Dette inkluderer tumorrettet behandling (både medikamentell behandling og stråleterapi), rent symptomlindrende medikamentell behandling, ernæringsråd, fysioterapi og samtaler med erfarne fagpersoner om de utfordringer sykdommen kan medføre, for å nevne noe. Samarbeid med bl.a. fastlege og hjemmesykepleie er viktig for tilretteleggelse av forholdene hjemme.

Pasienter med kreft kan henvises til palliativ enhet når som helst i sykdomsforløpet. Det er ikke forbeholdt pasienter som er døende, eller som ikke lenger får tumorrettet behandling. Vi vet at pasienter som henvises tidlig i sykdomsforløpet, rapporterer bedre livskvalitet, og noen studier antyder også bedre overlevelse. Det er ikke påvist at tidlig henvisning til palliasjon forkorter levetiden.

For noen pasienter er opprettelse av kontakt med den palliative enheten tilstrekkelig i første omgang. Etter hvert som det tilkommer økende hjelpebehov, vil så kontakten bli hyppigere. For andre pasienter vil det være behov for mer omfattende bistand fra den palliative enheten allerede fra første møte.

Organisering av palliativ behandling

Lindrende behandling i sykehus ivaretas av palliative enheter/team. Disse har som hovedoppgave å sikre god symptomlindring i vid forstand, samt planlegge og koordinere behandlingstilbudet til pasienten, særlig ved komplekse problemstillinger. Enhetene består som et minimum av lege og sykepleier med spesialkompetanse i palliasjon. For å ivareta de sammensatte behovene som pasienten og familien ofte har, samarbeider de palliative enhetene nært med andre yrkesgrupper som fysioterapeut, prest, ernæringsfysiolog, psykolog og sosionom. Palliative enheter/team kan tilby tilsyn til pasienter når de er innlagt på sykehus, polikliniske konsultasjoner og vanligvis også tilsyn til pasienter som er hjemme eller på sykehjem. Noen sykehus har også palliative sengeenheter eller såkalte palliative senger integrert i andre sengeposter. De palliative enhetene gir undervisning og veiledning til kollegaer og er involvert i forskning og fagutvikling innen palliasjon, bla. gjennom kompetansenettverk.

Palliative enheter/team samarbeider med fastlege, kreftsykepleier, hjemmesykepleien og andre instanser i pasientens hjemkommune. Det er etter hvert blitt vanlig med egne kreftkoordinatorer og lindrende enheter i sykehjem i mange kommuner. Disse er også viktige samarbeidsparter for de palliative enhetene på sykehus.

Tidspunkt for henvisning i sykdomsforløpet

Henvisning til palliasjon kan skje ved et definert tidspunkt i sykdomsforløpet («forløps-basert») eller når pasientens symptomer eller behov tilsier det («behovs-basert»). Erfaringsmessig vil ”forløpsbasert henvisning” medføre at flere pasienter får hjelp tidligere enn ved ”behovsbasert henvisning”. Uansett betinger en henvisning at pasienten er inneforstått med sin prognose (se egen leksjon).

Ideelt sett bør kriterier for et forløpsbasert tidspunkt fremgå som en del av et standardisert pasientforløp. Vi anbefaler at pasienten henvises senest når antatt siste tumorrettede, medikamentelle behandling igangsettes.

En behovs-basert henvisning forutsetter at der er gjort systematisk symptomkartlegging (se egen leksjon). Ved flere symptomer med score over 3 på ESAS og/eller sammensatte problemstillinger vil det som regel være indikasjon for henvisning, men enkelt-symptomer kan også være henvisningsgrunn.

Innhold i en henvisning til palliativ enhet

Henvisningen må inneholde tilstrekkelige opplysninger til at behandlerne ved palliativ enhet kan være forberedt på de mest sentrale plagene og problemstillingene som må vurderes i det første møtet med pasienten og de pårørende.

Hvordan gå frem for å informere pasient og pårørende om henvisning til palliativ enhet

Forslag til hva kan du si

Forløps-basert henvisning

Behovs-basert henvisning

Uavhengig av indikasjon for henvisning