Det er flere trinn i planlegging og gjennomføring av strålebehandling:
| Pasientene har alltid en samtale med lege før behandlingen for å kartlegge pasientens plager og sykdomssituasjon og avklare behandlingsmål. | |
| Før planlegging av strålebehandlingen er det vanligvis gjort radiologiske undersøkelser for å finne lokalisasjonen til målområdet for behandlingen (målvolumet). | |
| For å kunne planlegge strålebehandlingen må pasienten som regel gjennomføre en CT for doseplanlegging ("CT doseplan"). | |
| Legen bruker CT doseplan-bildene til å tegne inn og definere målområdet og eventuelle organer som bør skjermes. | |
| Lege, doseplanlegger og fysiker utformer sammen en plan for strålefelter og dosering. | |
| Den endelige planen viser strålefelter og doseringsfordeling. Fargeskaleringen angir dosefordelingen i vevet (rød farge angir høyest dose, grønn/blå lavere doser). | |
| Ved CT-simulator gjøres også "fiksering" av pasienten hvor man sikrer at pasienten kan posisjoneres i samme stilling under all planlegging og ved hver behandling for at behandlingen gis så nøyaktig som mulig: | |
| Markeringer på pasienten med tusj eller små punkt-tatoveringer. | |
| Fiksering med vakuum-form tilpasset pasientens kropp og knepute | |
| Fiksering med maske ved strålebehandling mot målvolum i hode og hals. | |
| Markeringene og fiksasjonen gjør at pasienten er korrekt posisjonert ved behandlingen. | |
| Før hver behandling gjøres også en feltkontroll, der man sjekker at pasienten er korrekt posisjonert for strålene. | |
| Strålemaskinen kan rotere rundt pasienten slik at strålingen kan gis fra ulike vinkler. Da kan man gi større doser mot svulsten med mindre stråledoser mot friskt vev. | |
| Selve strålingen varer som regel bare noen minutter ved hver behandling. | |