Anamnese

I anamnesen er det viktig å få et bilde av om dette er noe som har kommet akutt eller over lengre tid. Hvis skaden har kommet akutt, er mekanismen bak skaden veldig relevant. Det kan gi oss en god pekepinn på hvilke strukturer som er skadet.
Tabellen viser aktuelle differensialdiagnoser for skader i albuen. Disse kan det være lurt å ha i bakhodet når man undersøker pasienten.

Akutte skader i albue og underam

Albueskader etter overbelastning

Vanligst Andre skader Må ikke overses Forstuing Ruptur av lig. collaterale ulnare Ruptur av lig. collaterale radiale Albueluksasjon Olecranonfraktur Distal bicepsseneruptur Monteggia-, Essex-Lopresti- og Galeazzi-frakturer Tricepsseneruptur Akutte kar- og nerveskader Akutt olecranonbursitt Suprakondylær/intraartikulær humerusfraktur Proksimal radiusfraktur Fyseale og apofyseale frakturer Frakturer i underarmen

Vanligst Andre skader Må ikke overses Radial epikondylalgi (tennisalbue) Tricepstendinopati Stressfraktur i ulna Ulnar epikondylalgi (golfalbue) Posteromedialt impingementsyndrom Radialisnevropati Kronisk olecranonbursitt Medianusnevropati Ulnarisnevropati Kronisk kompartmentsyndrom Bruskskader Panners sykdom Osteochondritis dissecans Posttraumatisk stivhet

Sykdomsdebut

Skademekanisme

• Ligament- og bruskskader: Kommer ofte av et indirekte traume, som for eksempel fall på nesten utstrakt arm, hvor albuen utsettses for valgusstress samtidig som underarmen er supinert. Kompresjonstraumer kan føre til frakturer, spesielt i den laterale søylen (capitellum humeri, caput radii og processus coronoideus). Ved store ligamentskader vil albuen være instabil og det er fare for albueluksasjon. Motsatt kan også en albueluksasjon gi skader på stabiliserende strukturer som processus coronoideus eller sideligamentene og gi en instabil albue.
• Muskel- og seneskader: Strekkskader og rupturer kan komme av et voldsomt drag eller skyv i albuen.
• Frakturer og blødninger: Ved direkte traumer, som for eksempel slag mot albuen, å bli truffet av en puck eller et balltre eller et fall hvor man lander på albuen kan man få frakturer og blødninger. Vanlige skader er olecranonfraktur, intraartikulær- eller suprakondylær fraktur, bruskskader og man kan få blødninger i bursa olecrani eller omkringliggende muskulatur.

Smerte

• Ved akutte smerter tenker man i retning av et traume og en akutt skade. Skademekanismen er da svært viktig.
• Ved gradvis innsettende smerter tenker man i retning av en belastningslidelse.

Variasjon:
Spesielt ved belastningslidelser vil det være hensiktsmessig å kartlegge i hvilke situasjonener smertene kommer og i hvor stor grad smertene plager pasienten.

• I idrett forverres ofte smertene av aktiviteter som kasting, slag med racket eller kølle, turn eller andre aktiviteter som belaster albueleddet.
• Nøyaktig hvilke bevegelser som framprovoserer smertene kan være til god hjelp for å finne ut hvilke strukturer som er skadet.
• Er det noe som forverrer smertene? Og hva lindrer smertene
• Er plagene konstante eller periodiske?
• Er det smerter i hele bevegelsesutslaget eller bare i ytterpunktene? Langtkommen artrose gir smerter i hele leddutslaget, mens begynnende artrose kun gir smerter i ytterpunktene.
• Ved nattesmerter tenker man ofte i retning av nerveaffeksjon

Lokalisasjon:
Er smertene lokalisert diffust i leddet, eller til et eller flere spesifikke punkter?

• Smerter inne i leddet kan peke i retning av skade på brusken som dekker leddflaten av albuen.
• På ekstensorsenene: Smerter på albuens laterale side kan tyde lateral (radial) epikondylalgi (tennisalbue)
• På fleksorsenene: Smerter på albuens mediale side kan tyde på medial (ulnar) epikondylalgi (Golfalbue)
• På tricepsfestet: Smerter på tricepsfestet kan tyde på tricepstendinopati (bakre tennisalbue)
• Smerter oppå olecranon kan tyde på bursitt i bursa olecrani, det kan også være en fraktur.

Intensitet:
Det er også vanlig å kartlegge smerteintensiteten. Da benyttes ofte VAS – visuell analog skala hvor man ber pasienten gradere smerten fra 0 til 10, hvor 0 er ingen smerte og 10 er verst tenkelige smerte. Kartlegg VAS både i ro og under belastning.

Andre symptomer og tegn

• Generell hevelse: Ved en generell hevelse i albuen vil leddspalten være fylt med væske. Hvis hevelsen kommer raskt etter et traume kan vi anta at det er blod – hemartros - i leddet og pasienten bør henvises til sykehus for røntgen. Hvis hevelsen har kommet snikende over tid er det sannsynlig at det er økt leddvæske. Dette kan forekomme ved for eksempel artrose eller reumatoid artritt
• Lokal hevelse: Lokale hevelser i albuen kan forekomme, for eksempel ved en bursitt.

Instabilitet:
Flere skader i albueleddet gir instabilitet. Eksempler på slike skader er: ruptur av kollateralligamentene (oftest det laterale),en ustabil fraktur, fraktur i caput radii eller albueluksasjon. Ofte kan flere av disse skadene oppstå samtidig. Instabilitet bør alltid tilses av en ortoped. Langvarig lateral epikondylalgi kan føre til posterolateral rotasjonsinstabilitet pga. svekkelse av det laterale ligamtkompleks.

Låsning:
Man skiller mellom opphakninger og låsning:

• Opphakninger vil si at låsningen er kortvarig og går over av seg selv eller ved lett manipuliasjon som å riste litt på armen. Opphakninger skyldes ofte smerter eller uregelmessig brusk som ved artrose eller en osteochondral skade. Også synovitt og synovialt plicasyndrom kan gi opphakningsfenomener. Opphakninger er den vanligste formen for låsning.
• Ved en ekte låsning er det en mekanisk stans i bevegelsen av albuen. Pasienten føler ofte at albuen henger seg opp og at vedkommende ikke klarer å strekke den helt ut. En ekte låsning skyldes som oftest at et fritt legeme har kilt seg fast eller at en brusk- eller beinbit har løsnet og ligger inni leddet og sperrer bevegelsen.

• Yrke: Hva jobber pasienten med? Mange yrker er svært belastende med ensidige bevegelser for albue og underarm, for eksempel kontorarbeid, håndverkerarbeid som tømrer, elektriker og lignende. I andre yrker er det mange tunge løft som kan utfordre albueleddet. Klarer vedkommende å utføre jobben sin? Blir det verre eller bedre av å jobbe? Kan ting legges mer til rette for bedre arbeidsforhold?
• Trenings- og aktivitetsmønster: Driver pasienten med idrett eller aktivitet som påfører mye belastning på albuen? Eksempler på dette kan være idretter hvor drag, skyv, løft, kast og/eller mottak er sentrale bevegelser. Kravene til funksjon av avhengig både av idrettsgren og ambisjonsnivå.
• Arvelige sykdommer i familien: Sykdommer som reumatoid artritt og artrose kan forekomme i albueleddet og har en genetisk komponent.

Hvis pasienten har hatt en tidligere skade i albuen, prøv å få fram:

• Når skjedde det?
• Hva var skademekanismen?
• Oppstod det skade på skjelett, brusk eller ligamenter?
• Har pasienten følt at albuen har vært instabil i ettertid?

Ved en akutt skade bør man undersøke albuen så godt det lar seg gjøre. Husk alltid å sjekke distal status. Radial puls og en fullstendig nevromuskulær vurdering med test av både motorikk og sensorikk bør være med. Hvis det har oppstått hevelse i leddet i løpet av de første 24 timene etter skade, er dette mest sannsynlig hemartros og kan gi mistanke om intraartikulær eller suprakondylær fraktur. Hvis pasienten har begrenset bevegelsesutslag, aksefeil, indirekte palpasjonsomhet, stor instabilitet eller hemartros bør vedkommende sendes til røntgen og eventuelt en ortoped.

Ved kroniske albuesmerter bør man prøve å kartlegge i hvilke situasjoner smertene oppstår og hva slags belastning albuen utsettes for. Undersøk leddet med tanke på de strukturer du tenker at kan være affisert. Husk at skader i skulder og håndledd også kan gi smerter i albuen.

Tidligere albueskader og skademekanismen bak disse vil være relevant med tanke på senvirkninger. Tenk lokalsasjon og anatomisk struktur for å finne diagnosen.