Bevegelighet og muskelstyrke
Test av bevegelighet er en god metode for å kunne skille om det er leddet eller musklene som beveger leddet som er affisert.
Hovedbevegelsene i albueleddet er fleksjon og ekstensjon for det humeroulnare og humeroradiale ledd. Det proximale og det distale radioulnarleddet står for rotasjon, dvs. pronasjon og supinasjon. Som regel vil det beste målet for nedsatt bevegelighet være å sammenligne med frisk side. Vi tar allikevel med gradene for normalt leddutslag i albuen:
- Fleksjon: ca 140 grader
- Ekstensjon: 0-10 grader
- Supinasjon: ca 85 grader
- Pronasjon: ca 75 grader
Grunner til økt bevegelighet kan være skade på leddkapsel og ligamenter, feilstilling av bein f.eks. etter suprakondylære humerusfrakturer, eller generell tendens til hypermobilitet.
Grunner til nedsatt bevegelighet i albueleddet kan være:
- Svekket muskelkraft, ofte på grunn av smerter som har gjort at pasienten har vært passiv slik at muskulaturen har atrofiert.
- Patologi i selve leddet eller bløtdeler kan framprovosere smerter ved bevegelse og dermed hindre det egentlige bevegelsesutslaget.
- Kontrakturer, altså tilstivelse og arrdannele av vevet som gjør det stivt og usmidig. En vanlig tilstand er kontrakturer i leddkapselen. Dette skyldes som regel fremre leddkapsel sin unike evne til å danne arrvev selv ved lette skader som distorsjoner eller en liten blødning med påfølgende synovitt. Hvis ekstensjonsdeficiten er 30 grader eller mer kan det bli aktuelt med operasjon hvor man spalter leddkapselen. Kontrakturer kan også oppstå i muskulatur, sener og ligamenter.
- En låsning som kan komme av en mekanisk hindring som en beinbit, hydrops eller smerte og kan gi innskrenket bevegelighet. I noen tilfeller vil man kunne oppheve låsninger ved å manipulere leddet under traksjon etter å ha satt lokalbedøvelse i leddet.
Aktiv bevegelighet
Ved testing av bevegelighet starter man alltid med den aktive bevegeligheten, altså at pasienten gjør bevegelsen ved hjelp av egen muskelkraft. Man registrerer bevegelsesutslag og smerter. Det er viktig å få en beskrivelse av smertekarakter og nøyaktig hvor det gjør vondt. Lokalisasjon kan si mye om hvilken struktur som er skadet.
Passiv bevegelighet
Om pasienten ikke klarer å utføre bevegelsene aktivt undersøker man bevegeligheten passivt. Hvis pasienten har nedsatt aktiv bevegelighet, men normal passiv er det ganske sannsynlig patologi i den nevromuskulære enheten. Ved nedsatt passiv bevegelighet er det viktig å merke seg endefølelsen av bevegelsen:
Myk: Bevegelsen stoppes av bløtdel mot bløtdel
Fast elastisk: Kapsel og ligamenter stopper bevegelsen
Hard: ben støter mot ben
Tomt endepunkt: Bevegelsen stoppes av smerter og kan derfor variere
Testing av muskelstyrke
En muskelstyrkeundersøkelse gir informasjon om funksjonen i den aktuelle muskelen med sener og senerelaterte strukturer, samt i det sentrale og perifere nervesystemet.
Under muskelstyrketestene er man spesielt på utkikk etter to ting:
Svekket kraft kan ha flere årsaker. Det kan være patologi i det sentrale eller perifere nervesystem, i den aktuelle muskelen eller i sener eller senerelaterte strukturer. Man kan også ha svekket kraft som følge av for mye smerte. Svekket kraft oppgis etter Oxford skala som går fra 0 til 5, der 0 er paralyse og 5 er normal kraft. Muskelkraften vurderes ikke dersom det oppstår smerter under krafttestingen.
Dersom det foreligger betydelig krafttap må følgende årsaker vurderes:
- Muskelruptur
- Seneruptur eller senepatologi
- Avulsjonsfraktur
- Sentral eller perifer nerveskade
- Smerte- eller reflekshemming
Smerte kan komme av smerter i muskulatur som blir kontrahert. Smerter kan også komme av smerter i leddet eller kompresjon av bløtdeler som leddkapsel, sener og lignende.
Ved en akutt skade kan det være vanskelig å utføre krafttester fordi albuen er så smertefull. Hvis det ikke er mistanke om brudd eller andre skader som må tilses av ortoped, sender man gjerne pasienten hjem igjen og undersøker albuen på ny noen dager senere når den værste smerten har gått over.
