Palpasjon

Palpasjonen utføres i hovedsak for å fremprovosere og lokalisere smerte. Man kjenner samtidig etter hevelser og ruptur av sener og muskler.

Benete strukturer

Det er hensiktsmessig å kjenne anatomien godt for å kunne orientere seg i albueregionen. Knoklene er feste for flere viktige ligamenter og sener, og palpasjon av festepunktene vil kunne gi en pekepinn på hvilke strukturer som er skadet. For eksempel ved frakturer vil det ofte være lokale smerter som kan si noe om hvor frakturen sitter.

Olecranon: ved strak arm ligger spissen av olecranon på en rett linje mellom epicondylene på humerus. Ved full fleksjon av albuen vil olecranon og de to epicondylene danne en likebenet trekant.

Likebent trekant mellom olecranon og epicondylus medialis humeri og epicondylus lateralis humeri.
Epicondylus medialis humeri: ligger medialt for olecranon og er utspringet for fleksorene i albue og håndledd.
Epicondylus lateralis humeri: ligger lateralt for olecranon og er utspringet for ekstensorene i håndledd og fingre. Er også feste for noen fleksorer i albueleddet.
Caput radii: kan palperes fra dorsalsiden av albuen når albuen er ekstendert. Ved supinasjon og pronasjon vil man kjenne at caput radii beveger seg.

Benete strukturer: anterior

Benete strukturer: posterior

Leddspalten

Albueleddet er et sammensatt ledd som består av tre leddforbindelser:

Det humeroradiale leddet har en forbindelse mellom capitulum humeri og caput radii
Det humeroulnare ledd har en forbindelse mellom trochlea humeri og incisura trochlearis på ulna
Det proksimale radioulnarledd har en leddforbindelse mellom radius og ulna oppe i albueleddet.

Alle tre leddforbindelsene er innenfor samme leddkapsel. Leddkapselen fester seg litt ut til siden for olecranon. For å palpere etter hydrops i albuen finner man ”soft spot” lateralt for olecranon mens albuen er flektert i ca 90 grader. Fluktuasjon i ”soft spot” er tegn på hydrops. Man vil også ofte se utfylte recesser på siden av olecranon.

I tillegg til disse tre leddforbindelsen i albuen har vi en leddforbindelse mellom ulna og radius distalt. Dette leddet er også med på å gjøre det mulig for oss å supinere og pronere underarmen.

Kollateralligamentene

Lig. collaterale laterale (radiale) går fra laterale epicondyl og vever seg inn i lig. annulare. Lig. annulare ligger som en ring rundt radiushodet. Videre er dette ligamentet festet på fremre og bakre rand av incisura radialis på ulna. Distalt fester ligamentkomplekset seg til en tuberkel på laterale ulna.
Lig. collaterale mediale går fra mediale epicondyl til mediale del av incisura trochlearis på ulna. Hverken det laterale eller mediale sideligamentet kan palperes, men det er viktig å vite hvor de ligger.

Blå: lig. collaterale laterale (radiale); Gul: lig. annulare; Rød: lig. collaterale mediale (ulnare).

Muskulatur og sener

M. biceps brachii kjennes tydligst når undersøker gir motstand mot fleksjon og supinasjon.
M. brachialis ligger dekket av biceps, kan palperes på begge sider av den distale delen av biceps.
M. triceps brachii strekker seg fra sine utspring på bakre del av scapula og humerus ned til olecranon. Muskelen har tre hoder.
M. pronator teres er en viktig pronator. Den strekker seg fra proksimale del av mediale epikondyl, og i 90 % av tilfellene også fra proc. coronoideus, og ned til radius på underarmen.
M. brachioradialis ses best når albuen er bøyd i 90 grader fleksjon. Går sammen med m. extensor carpi radialis longus og brevis. Festet kan palperes på basis av 2. og 3. metacarp.

Nerver

N. ulnaris ligger lett palpabel i furen bak mediale epicondyl, i sulcus n. ulnaris.
N. medianus går medialt for a. brachialis i fossa cubiti og fortsetter mellom det dype og overflatiske hodet av m. pronator teres. Denne er vanskelig å palpere.
N. radialis ligger i sulcus n. radialis på humerus og er dekket av m. triceps brachii.

Venstre: n. medianus (øverst) og n. ulnaris (nederst); Høyre: n. radialis.

Distal status

Ved en akutt albueskade eller mistanke om skade på årer og nerver er det svært viktig å sjekke distal status.

Sirkulasjon: Palper etter puls i a. radialis og sjekk kapillærfylning på pulpa på fingertuppene.

Innervasjon: En rask test av n. radialis, n. medianus og n. ulnaris ved å sjekke sensibilitet og motorikk for alle tre nerver. For test av n. radialis sjekker man sensorikken på dorsalsiden av hånden, mellom tommel og pekefinger. Motorisk ber man pasienten om å dorsalflektere. Test av n. medianus gjøres ved å sjekke sensibilitet på pulpa på pekefingeren og for motorikk be pasienten gjøre OK-tegnet. N. ulnaris testes sensorisk på pulpa på lillefingeren og motorisk ved å be pasienten sprike med fingrene. Ved utfall på testing av distal status må pasienten alltid sendes videre til sykehus for supplerende undersøkelser.