Spesielle tester

Kollateralligamentene

Kollateralligamentene stabiliserer albuen sideveis. Ved full ekstensjon vil leddkongruensen stabilisere leddet. Når albuen er flektert vil kollateralligamentene stå for det meste av sidestabiliteten.

Medial kollateralligamentruptur skjer oftest på grunn av en stor valgusbelastning eller et overstrekk som overskrider leddbåndets funksjonelle styrke. Dette kan for eksempel komme etter et fall med albuen i valgusstilling. Pasienten opplever ofte smerter medialt og det kan oppstå hematom og hevelse. Pasienten kan få en følelse av at leddet svikter ved belastning.

Laterale ligamentskader oppstår ofte ved albueluksasjoner, men ligamenter kan også ryke delvis eller helt uten luksasjon, dvs. ved kraftig distorsjon. Skademekanismen kan være fall på strak arm eller forsert hyperekstensjon av albuen med underarmen supinert. Laterale ligamentskader klassifiseres fra I til III ettersom hvor instabilt leddet er. Ved grad I og II er rupturene partielle og instabiliteten er moderat. Ved grad III er rupturen total. Ved ruptur grad III vil faren for medial ligamentskade, instabilitet grunnet radiushodefraktur eller luksasjon være stor. Pasienten vil ha mye smerter og har ofte en følelse av at leddet er instabilt eller at det låser seg.

Ved luksasjon av albuen vil det laterale sideligamentet så og si alltid være avrevet. Fremre og bakre leddkapsel vil som regel være skadet og det er ofte skade på mediale kollateralligamentet. Klinisk vil man se at albuen har en stor deformitet og pasienten vil ha mye smerter. Ved slike store skader må man alltid huske å sjekke distal status for å utelukke skade på kar og nerver og å ta et røntgen for å se om det foreligger en fraktur.

Ved klinisk undersøkelse vil pasienten som oftest ha smerter ved palpasjon av kollateralligamentet. Ved varus- eller valgusstresstest vil man kunne kjenne at leddspalten åpner seg og det vil være vanskelig å kjenne noe tydelig endepunkt.

Praktisk utførelse av varus-valgus stresstest

Lås pasientens underarm mellom din egen overarm og brystkasse
Pasientens albue skal være mellom 20 og 30 grader flektert
Påfør varusstress for å teste det laterale kollateralligament
Påfør valgusstress for å teste det mediale kollateralligament
Sammenlign med frisk side
Positiv test gir følbar eller synlig åpning av leddspalten.


Varus stresstest

Valgus stresstest

Praktisk utførelse av chair-test

Tester rotasjonsstabiliteten
Plasser pasienten i en stol med armlener
Hendene plasseres på armlene med armene abdusert, albuen flektert 90 grader og underarmene supinert
Pasienten reiser seg opp fra sittende stilling ved kun å skyve fra med hendene
Positiv test gir følelse av svikt eller smerter på lateralsiden av albuen

Chairtest

Diagnostikk og videre utredning

For mediale ligamentskader er initial behandling å følge PRICE-prinsippene. Armen bør avlastes i starten, men det er viktig å jobbe med bevegeligheten slik at albuen ikke stivner til. Det er sjeldent at kirurgi er nødvendig. For laterale ligamentskader er som regel konservativ behandling nok, med bruk av slynge eller ortose for å holde leddet på plass mens ligamentet gror, samtidig som mobilitet opprettholdes. Etter 4-6 uker kan belastningen økes gradvis. Ved totalrupturer kan kirurgi bli nødvendig, spesielt om albuen er instabil. Ved albueluksasjon bør man alltid ta et røntgen for å se etter avulsjonsfrakturer og fraktur på processus coronoideus da dette kan kreve kirurgi.

Biceps

Ruptur av distale bicepssene kan forekomme og er viktig å være oppmerksom på. Skademekanismen er en kraftig ekstendert og supinert albue, hvor bicepssenen settes på strekk. Ofte oppstår akutt innsettende smerter i underarmen eller nedre del av overarmen og pasienten føler at noe ryker. Smerten avtar i løpet av noen timer. Ved undersøkelse vil man noen kanger kunne se en retrahert muskel -såkalt "Skipperns tegn". Pasienten som regel ha noe nedsatt kraft for fleksjon, men det er supinasjonskraften som svekkes mest. Det er essensielt å oppdage disse skadene så fort som mulig, da de må opereres akutt, dvs. innen 14 dager. Forsinket behandling gir vesentlig dårligere prognoser. Proksimale bicepssenerupturer behandles konservativt.

Hooktest

Albuen i 90 grader
Skulderen abdusert i 60 grader
Undersøkers pekefinger forsøker å hekte bicepssenen fra lateralsiden
Ved partiell ruptur vil testen være smertefull
Ved totalruptur vil det være fravær av opphekting

Hooktest

Tendinose

Tendinoser oppstår typisk ved gjentatt, ensidig og langvarig belastning av en eller flere sener. Skaden oppstår ved at albueleddet settes under stor mekanisk påkjenning gjentatte ganger og det kan oppstå degenerasjon av senefester. Tilstanden er vanlig hos personer som arbeider mye med data. Blant idrettsutøvere er det golfspillere, tennisspillere og klatrere som er mest utsatt. Lateral og medial epikondylalgi er de to vanligste formene for tendinose i albuen.

Ved lateral epikondylalgi er det ekstensorsenene som er affisert. Vanligst begynner palgene i m. extensor carpi radialis brevis. Deretter affiseres m. extensor digitorum communis. Symptomene er smerter omkring laterale epikondyl og redusert styrke ved bruk av ekstensormuskulaturen i underarmen. Symptomene kan komme akutt eller gradvis. Ved medial epikondylalgi har pasienten smerter ved mediale epikondyl, tilsvarende utspringet til fleksormuskulaturen.

Praktisk utførelse

Lateral epikondylalgi:
Symptomer og tegn som gi mistanke om lateral epikondylalgi:

Smerter ved palpasjon av utspringet for brevis foran på kondylen og communis på kondylspissen eller 2 cm distalt for denne.
Strekktest: Maksimal strekk av håndleddet med albuen i strak stilling gir smerter i affisert senefeste.
Isometrisk test: smerter ved ekstensjon av håndleddet mot motstand mens albuen er fullt ekstendert

Medial epikondylalgi:
Symptomer og tegn som gir mistanke om medial epikondylalgi:

Smerter ved palpasjon av mediale epikondyl
Smerter ved strekk av pronator- og/eller fleksormuskulaturen
Isometrisk testing: smerter ved fleksjon av håndledd og/eller pronasjon av underarmen mot motstand

Diagnostikk og videre forløp

Diagnosen stilles som regel klinisk. Ultralyd kan eventuelt være nyttig for å se alvorlighetsgraden av tendinosen. Behandling vil gå ut på å begrense smerteprovoserende aktiviteter, gjøre tøyningsøvelser og styrke muskulaturen. NSAIDs kan hjelpe på smertene, men har usikker antiinflammatorisk effekt i og med at det ikke kan påvises betennelsesceller i vevet. For medial epikondylalgi er kortisoninjeksjon kontraindisert, da dette kan gi skade på n. ulnaris. Prognosene for tendinose er gode, de fleste pasientene blir bra i løpet av et år. Fysioterapi kan være nyttig for hjelp til opptrening og behandling.

Artrose

Artrose oppstår vanligvis i radiocapittelarleddet og kan komme primært eller som resultat av en tidligere albueskade. Pasienten klager ofte over smerter, låsninger og opphakningsfenomener lateralt i albuen. Det kan også være at pasienten har hydrops. Første symptom er innskrenket bevegelighet og smerter i ytterpunktene ved belastning. Ved klinisk undersøkelse ser man etter hydrops ved å palpere soft spot og ser om det er oppfylninger på siden av olecranon. Artrosetest undersøker for smerter og krepitasjon i radiocapittelarleddet.

Praktisk utførelse

Pasienten har albuen i 90 grader
Be pasienten knytte neven og rotere hånda
Positiv test framprovoserer smerter og/eller krepitasjon


Ekstendert albue, pronert underarm	Ekstendert albue, supinert underarm	Flektert albue, pronert underarm	Flektert albue, supinert underarm

Diagnostikk og videre forløp:

Artrose diagnostiseres med røntgen, front og side + skråprojeksjoner. Det kan også tas CT. MR er en dårlig undersøkelse for artrose. Vær oppmerksom på at første tegn på artrose i albuen er påleiringer/osteofytter. I motsetning til f.eks. knær hvor lav leddspalte er et tidlig tegn på artrose, er redusert leddspalte et sent tegn på artrose i albuen.