Palpasjon

Palpasjonen er en viktig komponent i den kliniske undersøkelsen av ankelen. Det er derfor viktig å kjenne anatomien godt slik at man ved hvilke strukturer man palperer etter. Man palperer først og fremt for å lokalisere og framprovosere smerte. Dette vil gi en god pekepinn på hvilke strukturer som er skadet. Ofte kan det være lurt å be pasienten peke på hvor det gjør mest vondt og konsentrere palpasjonen rundt det området. Fordi palpasjonen er smertefull palperer man gjerne til slutt i undersøkelsen. Vi vil her gå igjennom flere strukturer du som student bør kunne palpere. Det er ikke meningen at man palperer alle disse strukturene ved hver undersøkelse, kun de man mistenker at er skadet.

Benete strukturer

Ankelleddet og foten består av svært mange ben. De viktige strukturene å kunne palpere er:

Mediale malleol og tibia palperes medialt på distale legg. Malleolen ligger ca 12 mm nedenfor leddforbindelsen i talocruralleddet.
Laterale malleol og fibula palperes lateralt distalt på leggen.
Talus har flere viktige deler. Trochlea tali inngår i talocruralleddet og kan palperes på fotryggen når foten er plantarflektert og invertert.
Os naviculare er det neste fremspringet på medialsiden, litt nedenfor og foran mediale malleol.
Basis på 5. Metatars har et tydelig fremspring på lateralsiden av foten. Denne strukturen er viktig å kjenne til både fordi den er et typisk sted for tretthetsbrudd, men også avulsjonsfraktur ved inversjonstraumer.
Metatarsene: På medialsiden av foten kan man kjenne caput av 1. metatars som et fremspring av foten ved stortåens grunnledd. Hvis pasienten beveger stortåa opp og ned vil man kjenne 1. MTP ledd. Det er i dette leddet hallux valgus oppstår og det er også her urinsyregikt ofte setter seg.

Anterior Talus

Leddspaltene

Ankelen og foten består av 26 knokler og svært mange ledd som til sammen lar oss bevege foten på en så presis måte som vi kan. De klinisk viktige leddene å kjenne til er:

Talocruralleddet som består av ankelgaffelen og dens komponenter fra tibia og fibula og trochlea tali. Dette leddet fungerer i hovedsak som et hengselledd og gjør oss i stand til å dorsal- og plantarflektere foten.
Subtalarleddet er leddforbindelsen mellom caput tali og calcaneus. Hovedbevegelsene i dette leddet er inversjon og eversjon av foten.
Talonavicularleddet er forbindelsen mellom talus og os naviculare. Dette er et svært viktig ledd for fotens bevegelighet.
MTP-leddene
PIP-leddene
DIP-leddene

Ligamenter

Lig. deltoideus er et vifteformet ligament som strekker seg fra mediale malleol og fester flere steder, bl. a. på os naviculare, talus og calcaneus. Dette ligamentet stabiliserer ankelen i medial retning og hindrer eversjonstraumer. På lateralsiden har vi tre ligamenter som stabiliserer ankelen.
Lig. talofibulare anterius går fra laterale malleol til lateralkanten av talus, like foran trochlea tali.
Lig. talofibulare posterior går også fra laterale malleol og vannrett bakover og fester seg på proc. posterior tali.
Lig. calcaneofibulare går fra laterale malleol fester seg på lateralflaten av calcaneus. Disse ligamentene er vanskelige å palpere ut, men det er viktig å vite hvor de sitter. Om man mistenker ruptur av et eller flere av disse ligamentene kan ømhet over ligamentet eller dets festepunkt være eneste kliniske funn.
Plantaraponeurosen er en kraftig og tykk fascie som er festet til calcaneus og deler seg vifteformet i fem stråler som fester seg dels i huden under caput på metatarsknoklene og dels i dybden til tærnes senekanaler. Denne fascien er med på å opprettholde fotens lengdehvelving.
Syndesmosen: Mellom tibia og fibula har vi tre sterke bånd, lig. tibiofibulare anterius, lig. tibiofibulare posterius og lig. interosseus. Disse båndene holder tibia og fibula stabilt sammen og sørger for at ankelgaffelen holdes på plass samtidig som vi er i stand til å rotere i leggen. Smerter ved palpasjon av disse ligamentene kan tyde på syndesmoseskade.

Muskulatur

De fleste musklene som beveger ankelen er festet på leggen. Vi deler dem opp i fire grupper:

Ekstensorgruppen består av m. tibialis anterior, m. ekstensor hallucis longus og m. ekstensor digitorum longus. Disse musklene har utspring på framsiden av tibia og fester seg på anklene eller tærne. Ekstensorgruppen har som hovedoppgave å dorsalflektere foten.
Fibularisgruppen (peroneusgruppen): Består av m. fibularis longus og m. fibularis brevis. Begge disse har utspring på caput fibula og går nedover leggen på lateralsiden. Musklenes sener går på baksiden av laterale malleol hvor m. fibularis brevis er festet til basis av 5. metatars, mens m. fibularis longus går under foten og fester på basis av 1. metatars og mediale cuneiforme. Fibularisgruppen everterer forten og stabiliserer ankelen sideveis.
Den dorsale leggmuskelgruppen:
- Dypt lag består av m. tibialis posterior, m. flexor digitorum longus og m. flexor hallucis longus. Senene for disse musklene går bak mediale malleol og holdes på plass av retinakelet.
- Overflatisk lag utgjøres av m. gastrocnemius med sine to hoder og m. soleus. M. gastrocnemius er festet på femur og vil også være med å flektere kneet til en viss grad. Begge disse musklene går sammen og danner achillessenen som fester på calcaneus. Hovedoppgaven til det overflatiske laget er å plantarflektere i ankelen.

Anterior overflatisk Posterior overflatisk Posterior dyp