Anamnese

Anamnesen er et svært viktig diagnostisk verktøy. Gjennom en god anamnese får man holdepunkter for hvilke diagnoser og differensialdiagnoser som bør vurderes for den aktuelle pasienten. Deretter bekrefter man dette ved hjelp av den kliniske undersøkelsen og eventuelle tilleggsundersøkelser.
I anamnesen er det viktig å få et bilde av om dette er noe som har kommet akutt eller over lengre tid. Ved akutte skader kan skademekanismen gi oss en god pekepinn på hvilke strukturer som kan være rammet.
Tabellen viser aktuelle differensialdiagnoser for akutte skader i håndregionen. Disse kan det være lurt å ha i bakhodet når man undersøker pasienten.

Skader i hånd og håndledd

Fingerskader

Vanligst	Andre skader	Må ikke overses
Håndleddsforstuing	Distal radiusfraktur	Skafoidfraktur (båtbenet)
	Håndrotsbrudd	Karpal dislokasjon
	Ligamentskader i håndleddet
	Skade på distale radioulnarledd
	Ruptur i triangulærbruskkomplekset (TFCC)
	Seneskade
	Inneklemming av nerve

Vanligst	Andre skader	Må ikke overses
Forstuing	Fraktur	Interponert bløtvev etter dislokasjoner
	Nerveskade	Rotasjonsfeilstilling med fraktur
	Ruptur av kollateralligament i PIP-ledd og MCP-ledd
	Ruptur av kollateralligament i MCP-leddet i tommelen - "skiers thumb"
	Seneruptur
	Malletfinger
	Pulleyruptur
	Fingerleddsluksasjon

Praktisk gjennomføring

Aktuelt

De viktigste punktene å få fram under aktuelt er:

Sykdomsdebut

Det er hensiktsmessig å skille mellom akutte skader og kroniske lidelser i hånden. Differensialdiagnosene er ulike og den kliniske undersøkelsen vil bli noe forskjellig. Hvis skaden er akutt bør man også ha en formening om hva som bør sendes videre for supplerende undersøkelser eller operasjon, og hva som kan behandles av deg som lege på allmennlegevakt eller skadepoliklinikk.

Skademekanisme

Skademekanismen er et svært viktig diagnostisk verktøy. Det gir mye informasjon om hvilken skade som bør mistenkes.

Fall på utstrakt hånd: Distal radiusfraktur, skade på triangulærbruskkomplekset - ofte i kombinasjon med radiusfraktur, scaphoid-fraktur, scapho-lunær dissosiasjon (leddbåndskade).
Fall hvor man hekter opp tommelen: Skade av ulnare kollateralligament i tommelens grunnledd.
Direkte traume i fingerens lengderetning: Avrivning av senefester, hyperekstensjonsskade med overrivning av volare seneplate, fingerleddsluksasjoner.
Sårskader: Sene- eller nerveskader. Prøv å finne ut av: Hva forårsaket såret? Hvilken retning hadde det? Hvilke strukturer kan være utsatt for skade? Kan det være innført fremmedlegemer eller infeksiøse agens i såret?

Utvikling og forløp

Akutt, stabilt, fluktuerende eller gradvis dårligere forløp? Er det døgnvariasjon som for eksempel morgenstivhet? Tenk i retning av artritt eller artrose. Hva forverrer situasjonen? Hva lindrer?

Smerte

Lokalisasjon: Punktum maksimum for smertene kan gi oss mye informasjon. Be pasienten om å peke der det gjør mest vondt.
Utbredelse: Følger smertene et nerveforsyningsområde?
Karakter: Jevnt verkende, strømstøtlignende?
Relasjon: Til aktivitet, belastning eller kulde?

Funksjonsutfall

Hva er det pasienten ikke lenger klarer å gjøre?
Har vedkommende noen bevegelsesutfall?
Har vedkommende noen nerveutfall med nedsatt sensibilitet og motorikk i et innervasjonsområde?
Er skaden på pasientens dominante hånd?

Sosialt/hereditet

Det er viktig å danne seg et helhetlig bilde av pasienten. Informasjon om for eksempel yrke, trenings- og aktivitetsmønstre kan gi mye kunnskap om hvorfor pasienten er skadet og hva som har forårsaket skaden. Mange lidelser i bevegelsesapparatet har også stor påvirkning på dagliglivet og livskvaliteten til pasienten. Ofte kan dette være viktig å forstå for å gi best mulig medisinsk behandling til pasienten.

Yrke: Hva jobber pasienten med? Hvordan påvirker de aktuelle plagene yrkeslivet til vedkommende? Behov for tilpasning av arbeidssituasjonen eller attføring?
Trenings- og aktivitetsmønster: I mange idretter skjer det ofte fall hvor man tar seg for med hendene. Eksempler er håndball, fotball, snowboard, ski, skating osv. I en del ball- og kontaktidretter vil også fingrene være utsatt for forstuing og andre skader.
Arvelige sykdommer i familien: Arvelige tilstander kan også affisere hånden, slik som rheumatoid artritt, artrose, Dupuytrens kontraktur og ulike medfødte misdannelser.

Tidligere sykdommer og skader

Tidligere skader i håndregionen kan være årsak til pasientens nåværende problem. Husk derfor alltid å kartlegge dette. Få en formening om hva som skjedde ved den eventuelle skaden, og hvordan skaden ble behandlet. For eksempel vil det ofte oppstå en skade på det triangulære fiberbruskkomplekset ved distal radiusfraktur. Dette kan lett overses og vil kunne gi senplager i form av smerter og ubehag i det radioulnare leddet. Et annet eksempel er en ubehandlet scaphoidfraktur som kan resultere i pseudartrose og artroseplager mer enn 10 år etter skaden.

Diagnostisk tankegang

Som ved de fleste andre ledd innenfor bevegelsesapparatet lønner det seg å skille mellom kroniske og akutt oppståtte håndskader. Når det gjelder de kroniske plagene, vil man ofte komme langt ved å spørre litt rundt reumatiske symptomer, tidligere skader, arbeidsforhold ensidig arbeidsstilling og lignende. Når det gjelder akutte skader, kan dette dreie seg om alt fra uskyldige forstuinger som kommer til å gå over av seg selv, til frakturer og sene- og ligamentrupturer som krever behandling. Det er derfor viktig å være nøyaktig under undersøkelsen og anamneseopptaket, slik at man fanger opp de skadene som trenger operasjon.