Bevegelighet og muskelstyrke
Aktiv bevegelighet
Ved testing av aktiv bevegelighet ber man pasienten utføre en rekke bevegelser selv og sammenligner de to hendene. Man ønsker å kartlegge bevegelsesinnskrenkning og eventuelle ledsagende smerter. Undersøkelse av bevegeligheten i hånden kan gjøres veldig komplisert hvor man måler leddutslag for alle ledd, eller det kan gjøres veldig enkelt. Vi velger her å gå for den enkle varianten.
Hvis den aktive bevegeligheten er nedsatt går vi videre og tester den passive bevegeligheten.
Passiv bevegelighet
Ved testing av passiv bevegelighet er det du som gjør bevegelsen for pasienten, slik at pasientens muskulatur ikke jobber aktivt. Det er unødvendig å teste passiv bevegelighet for alle leddene i hånden. Man tester kun de leddene hvor aktiv bevegelighet var nedsatt. Husk å sammenligne med frisk side.
Hvis aktiv bevegelighet er nedsatt, men passiv normal, er det stor sannsynlighet for at det er patologi i den nevromuskulære enheten. Altså at det er muskulatur, sener eller nerver som er skadet. Hvis både aktiv og passiv bevegelighet er nedsatt kan dette skyldes artrogene forhold som for eksempel artrose eller reumatoid artritt. En annen tilstand som gir innskrenket bevegelighet, er Dupuytrens kontraktur. Bindevevet i palmarfascien hypertrofierer først og skrumper deretter. Derved trekkes fingeren inn i bøyestilling.
Som nevnt tidligere er det ikke nødvendig å teste passiv bevegelighet i hele hånden, kun de leddene du mistenker at er affisert. Her er et forslag til hvordan du kan teste de ulike leddene i hånden passivt.
Praktisk utførelse
Distale radioulnarledd:
Pronasjon og supinasjon:
- Albuen skal være bøyd i 90 grader
- Tomlene peker oppover (nullstilling)
- Grip pasienten i hånden og proner og supiner for vedkommende
- Normalt bevegelsesutslag er ca 90 grader i hver retning
Håndleddet:
Fleksjon og ekstensjon:
- Albuen skal være bøyd i 90 grader
- Håndflatene peker nedover
- Flekter (bøy) maksimalt i håndleddet
- Ekstender (strekk) deretter maksimalt i håndleddene
- Bevegelsesutslaget er ca 70 grader for både fleksjon og ekstensjon
- Sammenlign sidene
Ulnar- og radialdeviasjon:
- Hold albuen bøyd i 90 grader og inntil kroppen
- Håndflatene peker nedover
- Ulnardevier pasientens hånd (mot lillefingersiden)
- Radialdevier pasientens hånd (mot tommelsiden)
- Normalt bevegelsesutslag er ca 30 grader for ulnardeviasjon og 20 grader for radialdeviasjon
- Sammenlign sidene
Tommel:
Fleksjon og ekstensjon:
- Fleksjon og ekstensjon i tommelen foregår i det planet som defineres av bevegeligheten til ytterleddet og grunnleddet.
- Før tommelen bakover i ekstensjon og inn mot håndflaten i fleksjon.
- I ekstensjon skal bevegelsesutslaget være 0 grader, i fleksjon skal tommelen kunne berøre distale del av hypotenar.
- Sammenlign med frisk side
Rotleddet er det viktigste leddet i tommelen og gjør det mulig for tommelen å utføre bevegelsene adduksjon, abduksjon og opposisjon.
Adduksjon og abduksjon:
- Defineres i forhold til håndflatens plan
- Radialabduksjon – bevegelse av tommelen bort fra pekefingeren i håndflatens plan
- Volarabduksjon – bevegelse av tommelen bort fra pekefingeren vinkelrett på håndflatens plan
- Adduksjon – bevegelse av tommelen inn mot pekefingeren
Opposisjon:
- Opposisjonen er tommelens viktigste bevegelse
- Består av en kombinasjon av volarabduksjon, fleksjon og rotasjon
- Bring tommelen i posisjon mot de andre fingrene
- Sammenlign med frisk side
2. til 5 finger:
Nullstilling for 2. til 5. finger vil si at lengdeaksen gjennom metacarpalknokkelen danner en rett linje med lengdeaksen gjennom de tilstøtende falanger. Underarmen er supinert.
Abduksjon og adduksjon:
- Aktuelle finger holdes i nullstilling
- Abduksjon – sprik med fingrene
- Adduksjon - samle fingrene.
- Normalt bevegelsesutslag er ca 20-30 grader for abduksjon og 0 grader for adduksjon.
- Sammenlign med frisk side
Fleksjon og ekstensjon:
- 2.- til 5. finger holdes i nullstilling
- Ved fleksjon bøyer man pasientens fingre inn mot håndflaten.
- Ved ekstensjon retter man fingeren ut
- Normalt skal alle fingrene nå håndflaten ved fleksjon. Normalt leddutslag for ekstensjon er ca 0 grader.
Muskelstyrke
Testing av muskelstyrke brukes ikke i så stor grad når man undersøker hendene som for kne, skulder og de andre leddene i bevegelsesapparatet. Mest aktuelt kan styrketesting være ved nervelammelser.
Senetester
Hvis man mistenker at bøye- eller strekkesener er skadet, må man gjøre en systematisk test av mulige affiserte sener. Typisk skademekanisme er sårskader i hånd eller underarm. Det kan også skje avrivninger, ved for eksempel ved kraftig hyperekstensjon.
Bøyesener
Det er ikke nødvendig å teste alle bøyesenene, kun dem man mistenker har fått en skade. M. flexor digitorum profundus bøyer ytterleddene for 2. til 5. finger, mens m. flexor pollicis longus bøyer tommelens ytterledd. M. Flexor digitorum superficialis bøyer midtleddet for 2.-5. finger. De er individuelt innerverte og fungerer hver for seg i motsetning til profundus som henger sammen. Superficialis er derfor viktig for finmotorikken, mens profundus er viktig for gripestyrken. Superficialissenene kan skades selv om profundus er intakt. Pasienten er i stand til å bøye fingeren fordi profundus også bøyer midtleddene. Man må derfor undersøke spesifikt på superficialis for å oppdage en skade på senen.
Praktisk utførelse
Profundussenene og m. flexor pollicis longus:
- Be pasienten om å knytte hånden
- Om man ser bøyeutslag i ytterleddene, er senene til m. Flexor digitorum profundus i kontinuitet.
- Det samme gjelder på tommelen for m. Flexor pollicis longus.
- Hvis man er usikker kan undersøker stabilisere midtleddet og be pasienten bøye fingeren
Superficialissenene:
- Hold tre fingre strake og la pasienten prøve å bøye en fjerde finger.
- Ved å holde tre av fingrene strake vil man inaktivere profundussenene, som henger sammen ved håndleddet.
- Derfor vil pasienten kun ha mulighet til å bøye fingeren ved hjelp av superficismuskulaturen.
Håndleddsbøyerne:
- Bøy håndleddet mot motstand
- Palper m. flexor carpi radialis og ulnaris og eventuelt også palmaris longus.
- Sammenlign med frisk side
Strekkesener
M. extensor digitorum communis strekker grunnleddene. 2. og 5. finger har i tillegg egne strekkesener. En mulig skade av strekkesenene er drop-finger. Typisk skademekanisme er aksial belastning som river over strekkeapparatet på dorsalsiden av ytterleddet. Da vil man ofte se at det er kun ytterleddet som henger ned.
Intrinsic muskulaturen (irnterossiene og lumbrikaler) strekker ytter- og midtleddene samtidig som de bøyer fingrenes grunnledd. Dette er en svært viktig funksjon for å posisjonere fingrene før kraftgrepet, som gjennomføres av de lange senene med muskulatur proksimalt i underarmen (ekstrinsic). Om intrinsic ikke fungerer, vil fingrene bare krølle seg opp fra distalt, og man klarer ikke å gripe rundt noe som helst. M. extensor pollicis longus strekker tommelens ytterledd. Sammen med m. abductor pollicis longus (fester seg på første metacarp) og extensor pollicis brevis (fester seg på grunnfalangen) avgrenser disse den såkalte anatomiske snusdåsen, som kommer frem når tommelen strekkes ut.
