Inspeksjon
Inspeksjonen starter etter at anamnesen er gjennomført. Man gjør seg først opp et helhetlig inntrykk av pasienten. Legg merke til hvordan pasienten bruker hendene. Klarer han å håndhilse og hvordan er håndtrykket? Inspeksjonen deles gjerne inn i en generell inspeksjon og en lokal inspeksjon.
På den generelle inspeksjonen vurderer vi hele pasienten. Hvordan er allmenntilstanden? Virker pasienten smertepreget? Kan man se noen åpenbare avvergestillinger, for eksempel om pasienten holder hånden beskyttet inn til kroppen eller lignende.
Lokal inspeksjon
Ved lokal inspeksjon fokuserer man på den aktuelle kroppsdelen.
| 
|
| |
| Orientering i hånden, dorsal side
| Orientering i hånden, volar side
|
Vi sammenligner alltid de to hendene for å se om det er sideforskjell. Her er noen ting man bør merke seg ved inspeksjonen:
1. Hud
Se på hudfargen, vurder temperaturen og sirkulasjonen. Ved bitt, sårskader og stikk kan man få både overfladiske og dype infeksjoner i hånda. Vær spesielt oppmerksom på tenovaginitt som er en infeksjon langs seneskjeden til en fingerstrekker eller bøyer. Er huden tykk eller tynn? Bærer huden preg av å bli brukt med for eksempel træler i håndflatene? Se etter arr eller andre tegn på gamle skader. Kjenn etter om huden er glatt eller svett. Mange med nerveskader har opphørt svettefunksjon i det skadede området. Da vil huden føles glatt. Vær også oppmerksom på allodyni – at et vanlig sensorisk stimuli oppleves smertefullt for pasienten.
2. Hevelse
Foreligger det noen hevelse i hånden? Er den avgrenset til et enkelt område og dermed lokal, eller er det en generell hevelse i hele hånden? Lokale hevelser vil for eksempel kunne være en følge av reumatoid artritt eller artrose. Ved reumatoid artritt angripes hyppigst håndledd og fingrenes grunn- og midtledd. Ved polyartrose angripes hyppigst tommelens rotledd og 2-5 fingers midt- og ytterledd. Både polyartrose og RA gir systemiske affeksjoner, mens skade ofte gir en isolert asymmetrisk lesjon. Dette kan blant annet komme av en forstuing og brudd. En generell hevelse vil ofte innebefatte hele hånden og kan f. eks. komme av infeksiøse tilstander, sirkulasjonsforstyrrelse (lymfødem) eller komplekst regionalt smertesyndrom (”refleksdystrofi”).
Polyartrose (til venstre) affiserer som regel tommelens rotledd og 2.-5. fingers midt- og ytterledd. Reumatoid artritt (til høyre) affiseres ofte håndleddet og fingrenes grunn- og midtledd.
3. Feilstillinger
Se etter feilstillinger i hånden eller fingrene. Hvordan er fingertonus? Normalt vil fingrene være lett flekterte når hånden ligger avslappet med volarsiden opp. Hvis det er en skade på en av bøyesenene, vil fingeren ofte ligge litt mer ekstendert enn de andre. Ved skade på n. ulnaris kan det foreligge klostilling, og skade på n. radialis kan gi dropphånd. Se etter asymmetrier. Ved en bajonett-feilstilling distalt på underarmen etter en akutt skade foreligger det mest sannsynlig en distal radiusfraktur.
| 
| 
|
| |
| Klohånd ved skade på n. ulnaris
| Dropphånd ved skade på n. radialis
| Bajonettfeilstilling
|
| 
|
| |
| "Hand of Benediction" ved skade på n. medianus
| Skade på fingerfleksor
|
4. Atrofier
Inspiser håndens intrinsic-muskulatur: thenar, hypothenar, de dorsale interossiene og første dorsale interspatium hvor m. adductor pollicis ligger. Se om muskulaturen er like fyldig på begge hender. Inspiser også muskulaturen som ligger proksimalt i underarmen og beveger fingrene derfra gjennom lange sener (extrinsic-muskulaturen). Er underarmene like tykke? På dorsalsiden av underarmen ligger strekkemuskulaturen, på ventralsiden ligger bøyemuskulaturen.
| 
|
| |
| Atrofi av dorsale interossier og første dorsale interspatium
| Atrofi av thenar
|
5. Tumor
Er det noen tydelige kuler på hånden? Det er ikke så uvanlig med ganglion i håndleddsregionen. Dette er en væskefylt cyste som er helt ufarlig. Det kan også forekomme ulike solide tumores. Maligne svulster er relativt uvanlig i hånden, men man kan se enkelte ondartede hudsvulster (malignt melanom, plateepitelcarcinom mm).
Ganglioncyste i håndledd