Hånden er et kombinert sensorisk og motorisk organ for persepsjon og grep. Anatomien og funksjonen er kompleks med mange muligheter for svikt. Selv tilsynelatende beskjedne funksjonsforstyrrelser kan få betydelige sosiale og økonomiske konsekvenser. Håndkirurger interesserer seg også for underarmen og i varierende grad for overarmen helt opp til halsen. I Norge har håndkirurgene ansvaret for all perifer nervekirurgi, også på underekstremiteten. Håndkirurgien omfatter også følgetilstander etter skader, betennelser, tumorbehandling, degenerative tilstander og medfødte misdannelser.
Over en fjerdedel av henvendelsene til skademottak skyldes håndskader. En stor del er enkle og kan behandles umiddelbart. Noen må imidlertid henvises til operasjon. Det er viktig at disse skadene blir diagnostisert akutt og behandlet til rett tid. Oversette skader som kommer forsinket til operasjon, vil ofte få et dårligere resultat, eller rekonstruksjon kan rette og slett være umulig. Derfor er det nødvendig å kunne gjennomføre en grundig og målrettet klinisk undersøkelse, og man bør ha lav terskel for å supplere med røntgen.
Operativ håndkirurgisk virksomhet krever betydelig kompetanse innen plastikkirurgi, nevrokirurgi, karkirurgi og mikrokirurgi integrert med ortopediske prinsipper som for eksempel osteofiksasjon og endoskopi. Rutinemessig bruk av luper og mikroskop er nødvendig for å oppnå tilstrekkelig kirurgisk presisjon. Håndkirurgi har derfor utviklet seg til et selvstendig fagområde, og i flere land er det en egen spesialitet. Her i landet drives håndkirurgi mest av spesialutdannede ortopeder, men også noen plastikkirurger har spesialisert seg innenfor fagområdet.
Overlege Magne Røkkum
Ortopedisk avdeling, Oslo Universitetssykehus