Palpasjon

Orientering i hånden
Det kan være vanskelig å orientere seg i hånden og angi hvor på hånden smertene sitter. Her er en tegning som kan lette orienteringen og benevningen noe:

Benete strukturer

Benete strukturer palmart	Benete strukturer dorsalt

• Distale radius: palperes på dorsoradialsiden av håndleddet.
• Processus styloideus radii palperes på radialsiden av distale radius.
• Ulnahodet med processus styloideus ulnae palperes på dorsoulnarsiden av håndleddet.
• Os scaphoid kan palperes i den anatomiske snusdåsen mellom m. extensor pollicis longus og m. abductor pollicis longus som kommer fram hvis pasienten ekstenderer tommelen og ulnardevierer håndleddet.
• Lunatum palperes ulnart for scaphoid.
• Triquetrum palperes ulnart for lunatum igjen.
  Til sammen utgjør scaphoid, lunatum, triquetrum og pisiforme de fire benene i proximale håndrotsrekke. Distale håndrotsrekke består av trapezium, trapezoid, capitatum og hamatum og lokaliseres enklest ved å finne basis av metacarpene.
• Basis av femte metacarp har et tydelig utspring på ulnarsiden. Man kan enkelt palperere femte rotledd, som har svært god bevegelighet sammenlignet med de andre rotleddene.
  Deretter kan resten av fingrenes rotledd palperes på rad og rekke bortover helt til man når det første rotleddet, altså tommelens rotledd. Tommelens rotledd er et vanlig sted for artrose i hånden.

Håndens ledd, dorsalt

Det er leddforbindelsen mellom proksimale håndrotsrekke og radius og ulna, som utgjør selve håndleddet. Håndleddsspalten, leddforbindelsen mellom disse, lokaliseres best ved å finne triquetrum og ulnahodet og be pasienten samtidlig om å flektere og ekstendere i håndleddet. Et annet viktig ledd i samme region er distale radioulnarledd som ligger mellom radius og ulna. Dette leddet stabiliseres av triangulærbrukskomplekset som er distale radioulnarledds viktigste stabilisator. Triangulærbruskkomplekset (TFCC) er struktur som fort kan bli skadet ved traume mot håndleddet. TFCC består av discus articularis og det palmare og dorsale radioulnare ligament.

Håndleddsspalten	Triangulærbruskkomplekset

Muskulatur

Det skilles mellom intrinsic og extrinic muskulatur i hånden. Intrinsic muskulatur har utspring og feste nedenfor håndleddet, mens extrinsic muskulatur har utspring på underarmen og feste i hånden.

Håndleddet:
Strekkes av m. extensor carpi radialis (longus og brevis) og m. extensor carpi ulnaris. I tillegg har vi fingrenes extrinsic strekkemuskulatur, som også vil bidra til å strekke i håndleddet.

Bøyes av m. flexor carpi radialis og m. flexor carpi ulnaris i tillegg til m. palmaris longus hos de som har den. Fingrenes extrinsic bøyemuskulatur vil også bidra til å bøye i håndleddet.

Tommelen:
For tommelen har vi thenarmuskulaturen som opponerer tommelen ved at den abduseres, roteres og bøyes inn mot de andre fingrene. Tommelen strekkes av m. extensor pollisis longus og brevis og abduseres av m. abduktor pollicis longus. Disse musklene har tydelige sener som kan palperes. Senene avgrenser den anatomiske snusdåsen hvor man i dypet kan palpere os scaphoid. Klinisk kan disse senene være utsatt for både ruptur og kuttskader. M. adductur pollicis ligger i 1. dorsale interspatium. Ved ulnaris-nerveskade kan man se at adductur pollicis atrofierer.

2.-5. finger:
Intrinsic muskulatur for fingrene bøyer MCP-leddene og strekker DIP og PIP-leddene. Extrinsic muskulatur strekker MCP og bøyer PIP og DIP leddet. M. flexor digitorum superficialis bøyer i PIP-leddet, mens m. flexor digitorum profundus bøyer i DIP-leddet.

Håndends overfladiske extrinsic muskulatur, anterior	Håndends dype extrinsic muskulatur, anterior
Håndends overfladiske extrinsic muskulatur, posterior	Håndends dype extrinsic muskulatur, posterior

Sirkulasjon

Praktisk utførelse

Allens Test:

• Be pasienten knytte hånden
• Klem deretter over a. radialis og a. ulnaris
• Be pasienten åpne hånden. Den skal nå være blek
• Slipp opp trykket på en av arteriene
• Se etter om hånden revaskulariseres og får tilbake en rosa farge
• Gjør det samme med den andre arterien
• Positiv test er at fargen ikke kommer tilbake når man slipper opp trykket. Dette kan være tegn på insuffisiens eller avrevet arterie

1) Pasients hånd knyttet a. radialis og a. ulnaris komprimerte	2) Pasients hånd åpnes	3) Test av a. ulnaris	4) Test av a. radialis

Innervasjon

Hovednervegrener	Sensorisk innervasjon

• N. radialis testes ved å be pasienten strekke håndledd og fingre. Sensorisk testes nerven ved lett berøring mellom 1. og 2. metacarp.
• N. medianus testes motorisk ved å opponere tommelen (thenar) mot lillefingeren og be pasienten gjøre OK-tegnet. Sensorisk innerverer den volarsiden av 1. til og med radiale halvdel av 4. finger.
• N. ulnaris testes motorisk ved å be pasienten sprike og samle fingrene samt innta intrinsic pluss-posisjon: bøye fingrenes grunnledd samtidig som interfalangealleddene strekkes, samt Froments test. Sensorisk innerverer ulnaris 5. finger og ulnare halvdel av 4. finger på dorsal- og volarsiden.

N. radialis Strekke håndledd og fingre	N. medianus Opponere tommel mot lillefinger	N. medianus OK-tegnet mot mostand
N. ulnaris Sprike og samle fingre	N.ulnaris Intrinsic pluss posisjonen

Ha i bakhodet at nervene går ut over fingrene på radial og ulnarsiden. Ved kuttskader kan nervene skades. Test derfor nøye hvis du har mistanke om nerveskade. Testen skjer best på pulpa (fingertuppen).