Anamnese
Anamnesen er et viktig diagnostisk verktøy. Gjennom en god anamnese får man holdepunkter for hvilke diagnoser og differensialdiagnoser som bør vurderes for den aktuelle pasienten. Deretter bekrefter man dette ved hjelp av den kliniske undersøkelsen og eventuelle tilleggsundersøkelser.
I anamnesen er det viktig å få et bilde av om dette er noe som har kommet akutt eller over lengre tid. Hvis skaden har kommet akutt kan smerteangivelsen gi oss en god pekepinn på hvilke strukturer som er skadet.
For hofte har man ulike differensialdiagnoser utifra alder. Hos barn er epifysiolyse, Calvé-Legg-Perthes, juvenil ideopatisk artritt og septisk artritt blant de diagnosene vi tenker på. Disse er det viktig å diagnostisere raskt, ellers kan leddet bli helt ødelagt. Hos spedbarn screener vi nå for hofteleddsdysplasi slik at disse som regel behandles før hofteplagene kommer.
Hos ungdom og unge voksne er FAI (femoroacetabulær impingement) en skade man har blitt mer oppmerksom på de senere årene. Endel av muskulaturen i mage og hofteregionen er også utsatt for strekk og rupturer som kan gi irritasjon.
Hos eldre pasienter er artrose i hofta vanlig. Eldre pasienter er også i større grad utsatt for lårhalsbrudd (FCF) og bekkenfrakturer. Kreft debuterer sjelden som primærtumor i hofta, men metastaser er ikke uvanlig.
Aktuelt
Sykdomsdebut:
Er dette noe som har kommet akutt, eller har det kommet over tid? Ved akutte smerter spørr om det har vært et traume. Akutte smerter uten noe åpenbart traume kan for eksempel skyldes stressfraktur i bekkenregionen, infeksjon eller artritt.
Hvis plagene har kommet over tid bør man finne ut når de startet. Hvordan har progresjonen vært? Har det vært like vondt hele tiden? Har det vært gode og dårlige perioder eller en jevn forverring?
Skademekanisme:
Skademekanismen er viktig og kan hjelpe oss å stille diagnosen.
- Strekk/muskelruptur: flere av hofteleddets muskler er utsatt for strekk og muskelruptur. Pasienten forteller ofte om en situasjon hvor muskelen var maksimalt strukket, samtidig som det ble utøvd stor kraft. For eksempel ved et spark i fotball som ble blokkert.
- Avulsjonsfrakturer og apofyseskader oppstår oftest hos unge personer i vekst som får en kraftig muskelstrekk.
- Dirkete fall mot trochanter major kan føre til frakturer i øvre femur eller bekkenet, spesielt hos eldre.
- Høyenergitraumer som for eksempel en bilkollisjon, utforkjøring eller motorcross kan føre til hofteluksasjon og bekkenfrakturer.
Smerte:
Debut:
- Startet smertene akutt, eller har de kommet gradvis?
- Akutte hoftesmerter kan komme av traume, fraktur og muskelstrekkskader. Man bør også ha infeksiøse tilstander som for eksempel septisk artritt i bakhodet. Inflammasjon i bursa trochanteria kan gi akutte hoftesmerter.
Variasjon:
- Er smertene konstante eller intermitterende? Ved coxartrose vil for eksempel smertene ofte ha et vekslende forløp med gode og dårlige perioder.
- Karakteristisk for coxartrose er smerte ved igangsetting fra hvilestilling, lindring ved bevegelse og forverring ved langvarig gangbelastning.
- Langtkommet coxartrose gir nattsmerter og morgenstivhet.
- Smerter som kommer ved aktivitet kan være tendinopati i et muskelfeste, stressfrakturer, synovitt, Calvé-Legg-Perthes eller epifysiolyse.
Lokalisasjon:
- Hofteleddet: smertene er lokalisert hovedsakelig i lysken og kan stråle ned langs forsiden og medialsiden av låret. Smerter i kneet på medialsiden er vanlig hos barn med hoftelidelse, og kan være det dominerende symptomet. Dette skyldes antagelig at nervus obturatorius innerverer både hofteleddet og et område i huden medialt ved kneet.
- Periartikulært vev og hofteleddets muskulatur: Smerten er lokalisert i setet og lateralt på låret. Sjelden med utbredelse forbi kneet, da må isjiasnerven være affisert.
- IS-leddet: smerten projiseres til området over IS-leddet og ut mot trochanter major eller fram mot symfysen.
- Lumbalcolumna: smerter med opphav i lumbalcolumna gir ofte symptomer på baksiden og lateralsiden av låret. Rotsmerter vil følge dermatomene.
Andre symptomer og tegn:
Stivhet:
Stivhet er spesielt aktuelt ved coxartrose og ankolyserende
spondylitt (Bekhterevs sykdom). Ved coxartrose vil pasienten ha redusert bevegelsesutslag for innadrotasjon, fleksjon og abduksjon. Stivheten på morgenen går ofte
over, eller blir bedre ved bevegelse. For ankolyserende spondylitt er stivhet som symptom på artritt i hofteleddet mest uttalt hos kvinner.
Sosialt/hereditet
Det er viktig å få et helhetlig bilde av pasienten, både for å kunne stille diagnose, men også for å kunne råde pasienten i forhold til behandling. Her er noen ting man bør spørre om:
- Yrke: Er pasienten i jobb og eventuelt hva slags jobb? Er det mye ståing/gåing på jobb og gir dette smerter?
- Trening/aktivitetsmønster: Driver pasienten med noen form for aktivitet? Hemmer hofteplagene pasienten i å gjøre noe? Utholdenhetsutøvere som trener mye eller har økt belastningen betydelig den siste tiden kan være utsatt for stressfrakturer i bekkenet og femur. Løpere er utsatt for belastningsskader som trochanterbursitt, mens fotballspillere oftere er plaget av strekkskader og noen ganger tendinopatier i for eksempel adduktorfestene.
- Boforhold: Hvis det er en eldre pasient, hvordan bor pasienten? Leilighet eller hus? Hvor mange trappetrinn må pasienten gå daglig? Har vedkommende noe hjelp hjemme?
- Arvelige sykdommer i familien: Hofteleddsdysplasi hos barn er arvelig betinget. Dersom et søsken eller forelder har hatt hofteleddsdysplasi er det 5-10 % sjanse for at barnet også får det. Reumatoid artritt har en genetisk disposisjon. Artrose har en stor genetisk komponent.
Tidligere sykdommer og skader
Tidligere traumer og skader i hofte og bekken kan spille en rolle for det aktuelle. For eksempel er pasienter med hofteleddsdysplasi, Calvé-Legg-Perthes, reumatoid artritt og ankolyserende spondylitt mer utsatt for artrose i hofteleddet.
Har pasienten tidligere hatt et brudd i hofteregionen? Hva slags behandling ble gjort?