Bevegelighet og muskelstyrke
Test av bevegelighet er en viktig undersøkelse for hofteleddet, da nedsatt leddutslag ofte er ett funn på noe som er feil. Aktiv og passiv bevegelighet skiller på om det er leddet eller musklene som beveger leddet som er affisert. Man starter alltid test av bevegelighet fra 0- stilling :
- Pasienten ligger i ryggleie
- Interspina linjen danner 90 grader med spina-knelinjen
Hofteleddet er et svært mobilt kuleledd, dets bevegelsesutslag er følgende:
- Fleksjon 115-125 grader
- Ekstensjon 10-20 grader
- Adduksjon 25-35 grader
- Abduksjon 35-45 grader
- Innadrotasjon 25-40 grader
- Utadrotasjon 25-40 grader
Grunner til økt bevegelighet i hofta kan være skade på ligamentene som er innbakt i kapselen i hofteleddet, eller medfødt bindevevssykdom (Ehlers-Danlos, Marfan)
Det er flere strukturer som kan gi innskrenket bevegelighet i hofteleddet. Vi skiller gjerne mellom de tilstandene som følger et kapsulært mønster og de som ikke gjør det.
Bevegelsesinnnskrening som følge av et kapsulært mønster:
- En begvegelsesinnskrenkning som følger et kapsulært mønster indikerer inflammasjon i leddkapselen som for eksempel artritt eller artrose. Selve leddkapselen er mindre tøyelig og man får innskrenket bevegelighet.
- Et kapsulært mønster rangerer bevegelsesinnskrenkningen i leddet med tre til fire bevegelser, der den første bevegelsen er den som er mest nedsatt. Hvert ledd har sitt særegne kaspulære mønster. For hofteleddet gjelder følgende:
- Innadrotasjon
- Fleksjon
- Abduksjon
- Ekstensjon
- Utadrotasjon
- Adduksjon
- Tilstander i hofteleddet som følger et kapsulært mønster kan være artrose, traumatisk artritt, reumatisk artritt og septisk artritt.
- Ved å kjenne på endefølelsen i bevegelsen kan man få en formening om hvilken tilstand som foreligger. Ved artrose vil endefølelsen være forholdsvis hard, mens for artritt har man et mykt endepunkt hvor bevegelsen hovedsakelig stoppes av smerte.
- Man kan også gå videre med vitale målinger, blodprøver og røntgenbilde for å skille disse tilstandene.
Typiske røntgenfunn ved artrose forsnevret leddspalte, osteofytter (benpåleiringer),cyster i beinvevet og subchondral sklerose.
Bevegelsesinnskrenkning som ikke følger et kapsulært mønster:
- Andre tilstander som fører til nedsatt bevegelighet i hofteleddet vil kunne være kontrakturer i muskulatur og sener som omgir hofteleddet.
- Smerte ved kompresjon av betente bursaer i hofteleddet, bl. a. gluteus bursitt, psoasbursitt og trochanterbursitt.
- Hofteimpingement (FAI) er en tilstand hvor man ser en medfødt eller ervervet bendeformitet på collum femoris eller acetabulum. Ofte vil man se en bevegelsesinnskrengning, speielt for innadrotasjon. Se flere tester for impingement under spesielle tester.
- Hos unge personer med smerter i lysken og ned mot innsiden av kneet og samtidig redusert rotasjonsevne bør man utrede for epifysiolyse.
- Ved artrose vil osteofytter kunne begrense leddutslagene sammen med stivere kapsel
Aktiv bevegelighet
Ved test av bevegelighet, starter man alltid med aktiv bevegelighet. Hvis den er normal er det ikke nødvendig å teste passivt. Aktiv beveglighet kan for hofteleddet i stor grad bestemmes ved gange/huksitting og Trendelenburgs test, selv om det ikke avslører manglende bevegelse til ytterstilling.
Pasienten ligger i
ryggleie:
- Be pasienten flektere hofta ved å trekke kneet opp mot brystet
- Be pasienten abdusere med strakt bein
- Be pasienten addusere med strakt bein
- For innad- og utadrotasjon holdes kne og hofte flektert i 90 grader. Be deretter pasienten føre foten henholdsvis utover og innover for innadrotasjon og utadrotasjon . Utad- og itnadroatsjon kan også testes i mageleie.
Pasienten ligger i
mageleie:
- Be pasienten ekstendere i hofta
Passiv bevegelighet
Hvis aktiv bevegelighet er nedsatt, går man videre med passiv bevegelighet. Det er viktig å merke seg bevegelsesutslagene for alle bevegelsene samt sammenligne med frisk side. Er det bilateral lidelse må man kunne normale leddutslag.
Fleksjon:
- Pasienten i ryggleie og hofta i 0-stilling
- Legg en hånd under lumbalcoluma
- Flekter pasientens kne slik at hamstrings ikke begrenser bevegelsen
- Flekter hofta til bekkenet begynner å tippe ned mot benken
Abduksjon og adduksjon:
- Pasienten i ryggleie, hofta i 0-stilling
- Stabiliser bekkenet
- Abduser benet mens det holdes strakt
- Adduser benet mens benet holdes strakt
Innadrotasjon og utadrotasjon:
- Pasienten i mageleie, hofta i 0-stilling
- Flekter kneet i 90 grader
- Innadroter hofteleddet ved å føre foten ut fra kroppen
- Utadroter hofta ved å føre foten inn mot kroppen
Ekstensjon:
- Pasienten i mageleie
- Stabiliser bekkenet med en hånd
- Løft beinet helt til bekkenet begynner å komme med
Muskelstyrke
En muskelstyrkeundersøkelse gir informasjon om funksjonen i den aktuelle muskelen med sener og bursaer samt funksjon i det sentrale og perifere nervesystemet. Under muskelstyrketesting er man på jakt etter to ting:
Svekket kraft kan ha flere årsaker. Det kan være patologi i den aktuelle muskelen eller senen. Svekket kraft kan også kan komme av patologi i det sentrale eller det perifere nervesystemet. Man oppgir svekket kraft etter Oxford skala fra 0-5 der 0 er paralyse og 5 er full kraft mot motstand.
Eventuelle muskelsmerter skal kunne tilbakeføres til muskelgrupper som kontraherer. Som regel er smerte ved muskelfestet tegn på tendinopati evt. en avulsjonsfraktur, mens ved muskelrupturer vil pasienten få smerter svarende til rupturområdet. Smerte kan også komme av patologi i selve hofteleddet eller kompresjon av bløtvev som for eksempel irriterte bursaer eller leddkapsel.
Differensialdiagnoser å tenke på ved svekket kraft eller betydelige smerter ved muskeltesting bør være:
- Muskelruptur
- Seneruptur eller –patologi
- Avulsjonsfraktur
- Sentral- eller perifer nerveskade
- Smerte- eller reflekshemming
Praktisk utførelse
Fleksjon:
- Pasienten i ryggleie
- Be pasienten flektere i hofta ved å løfte et strakt ben mot motstand
- Be pasienten flektere i hofta med flektert kne
- Ved å be pasienten flektere i kneet vil man kunne isolere m. iliopsoas, med strakt kne er det hovedsaklig m. rectus femoris man tester.
Abduksjon:
- Pasienten i sideleie eller ryggleie
- Abduserer mot motstand
Adduksjon:
- Pasienten i ryggleie
- Ber pasientene presse benene sammen mot motstand
- Ved smerter kan man gå videre med klemmetest
- 60 grader fleksjon i hofter og knær
- Hold en knyttneve mellom pasientens knær
- Be pasienten presse knærne sammen mot din hånd
Utadrotasjon og innadrotasjon:
- Pasienten i mageleie
- Kne flektert i 90 grader med en liten saksing av leggene så de ikke kolliderer for utadrotasjon
- Pasienten presser føttene innover mot motstand for utadrotasjon
- Pasienten presser føtten utover mot motstand for innadrotasjon
Ekstensjon:
- Pasienten i mageleie
- Undersøker holder en hånd distalt på låret