Inspeksjon
Inspeksjonen starter etter at anamnesen er gjennomført. Det er viktig å gjøre seg opp et generelt førsteinntrykk før en fordyper seg i detaljene. For hoftelidelser og hoftesmerter får man et godt inntrykk av pasienten bare ved å observere dagligdagse bevegelser som å ta av deg sko og sokker.
Generell inspeksjon
1. Vi registrerer:
- Allmenntilstand
- Smerte
- Bevegelsesmønster som for eksempel avvergestillinger.
- Bruk av hjelpemidler
- Av og påkledning – for eksempel å ta av og på sokker og sko.
- Holdning
2. Vi gjør en funksjonsvurdering:
- Gange: man ser etter halting, endringer i stegfase, skrittlengde, vagging.
- Gå på tå: tester kraften og utholdenheten i plantarfleksorene, som innerveres av S1 segmentet.
- Gå på hæl: Tester kraft og utholdenhet i ankelekstensorene, som innerveres av L5 segmentet.
- Knebøy/huksittende: Dette gir oss en formening om bevegeligheten i hele underekstremiteten. Det gir også informasjon om muskelstyrke og balanse.
- Benlengdeforskjell: undersøker legger hendene på crista iliaca og kjenner etter en forskjell i høyde på bekkenet. Vi skiller mellom ekte og funksjonell benlengdeforskjell. Ved en ekte benlengdeforskjell ser man en anatomisk eller strukturell forandring i underekstremiteten. Dette kan være medfødt eller komme av et traume. Funksjonell benlengdeforkskjell skyldes en tilpasning som følge av patologi eller kontraktur i ryggsøyle, bekken eller underekstremitet.
- Skoliose: Inspiser ryggraden mens pasienten bøyer seg framover. Skoliose kan du lese mer om på ryggsidene (link)
- Stå på ett bein: Når vi ber pasienten om å stå på et bein gjør vi en Trendelenburg test. Det er en test som sier noe om styrken til m. gluteus medius og minimus. Pasienter som er plaget med hoftesmerter kan ha atrofisk glutealmuskulatur. Dette sier noe om smertenivå og kronisitet. Det kan også peke mot affeksjon av en rot i L5 segmentet.
Halting:
Det kan være flere grunner til at pasienten halter. Vi kan få en formening om hvorfor ved å se på haltemønsteret:
Smerte: pasienten går med kort belastningsfase på affisert siden. Rytmen: tung-lett-tung-lett. Typisk for tilstander som gir smerter i den ene hofta, for eksempel artrose, stressfrakturer, synovitt, Calvé-Legg-Perthes sykdom og epifysiolyse.
Benlengdeforskjell: Pasientens hode og overkropp vil beveges ned og til siden hver gang pasienten trår ned på den korte siden.
Leddkontraktur: ved coxartrose kan pasienten få en adduskjonskontraktur som pasienten ofte retter opp i ved å skjevstille bekkenet. Dette gir en kompenserende skoliose og funksjonell benlengdeforskjell som gir en vaggende halteform.
Svakhet i abduktorene: disse pasientene har ofte en gange med lateral helning mot syk side. Bekkenet faller ned mot frisk side og pasienten lener overkroppen mot den svake siden for å ikke miste balansen. Hvis begge sider er rammet, vil gangen være vaggende.
Lokal inspeksjon
Varus og valgus
Vinkelen mellom collum femoris og diafysen på femur skal være ca 120-130 grader. Hvis vinkelen er mindre enn 120 grader kaller man dette en varusfeilstilling. Hvis vinkelen er mer enn 130 grader vil dette gi en valgusfeilstilling.
Anteversjon
Økt anteversjon gir økt inntåing ved gange. Dette er viktig å merke seg da det er en viktig årsak til belastningslidelser i hele underekstremiteten. Normal anteversjon er ca 10-15 grader.
Feilstillinger og kontrakturer
Noen feilstillinger er åpenbare. For eksempel vil man ofte se en forkortning og utadrotasjon av foten ved lårhalsbrudd. Ved hofteluksasjon eller proteseluksasjon ser man også forkortnig samtidig som det ofte er fleksjon, innadrotasjon og adduksjon av den affiserte siden. Hvis hofteleddet ikke klarer å innta nullstilling foreligger det en kontraktur. Det kan være flere årsaker til dette, for eksempel artrose.
Hud, atrofi og muskelfylde
Ved muskelrupturer, for eksempel av adduktorene, vil man ofte kunne se en ekkymose over og distalt for skadested noen dager etter skaden.
