Test av bevegelighet er et godt mål for å kunne skille mellom om det er leddet eller musklene som beveger leddet som er affisert. Man starter alltid test av bevegelighet fra 0-stilling:

Hovedbevegelsene i kneleddet er fleksjon og ekstensjon, og det er disse bevegelsesutslagene som testes. Kneet har også en liten rotasjonsakse når det er flektert, men den er av liten klinisk betydning. Adduksjon og abduksjon i kneleddet er patologisk, og kan skyldes for eksempel avrivning av ligamenter. Normal bevegelighet i kneleddet er:

Grunner til økt bevegelighet kan være skade av leddkapsel og ligamenter, feilstilling av bein, medfødt eller skadet, eller generell tendens til hypermobilitet.

Grunner til nedsatt bevegelighet i kneleddet kan være svekket muskelkraft, intraartikulær patologi, forkortning av strukturer eller muskulatur som omgir leddet eller smerte.

Den nedsatte bevegeligheten kan deles inn i to former: de bevegelsesinnskrenkningene som følger et kapsulært mønster, og de som ikke gjør det.

Bevegelsesinnskrenkning som følge av kapsulært mønster:

En bevegelsesinnskrenkning som følger et kapsulært mønster indikerer en inflammasjon i leddkapselen som for eksempel artritt eller artrose. Her er selve leddkapselen affisert, noe som vil gi innskrenket bevegelighet i alle retninger. Graden av innskrenkning øker også med økende hydrops.
Et kapsulært mønster rangerer bevegelsesinnskrenkningen i leddet med tre til fire bevegelser, der den første bevegelsen er den som er mest nedsatt. Hvert ledd har sitt særegne kapsulære mønster. I kneet gjelder følgende kapsulære mønster:

Fleksjon
Ekstensjon
Rotasjon

Hvis en pasient har innskrenket bevegelighet som følger det kapsulære mønsteret for kne, vil det være sannsynlig at pasienten har artrose eller artritt.

Bevegelighetsinnskrenkning som ikke følger kapsulært mønster:

Andre tilstander som fører til nedsatt bevegelighet vil kunne være kontrakturer. Skade på bløtdeler som ligger rundt leddet vil kunne føre til tilstivning og arrdannelse som gir kontrakturer – altså nedsatt leddbevegelighet. Dette gjelder ligamenter, leddkapsel, muskel eller andre bløtdeler. Skade på knokkelen i leddet kan også gi kontrakturer.
En låsning på grunn av smerte eller en mekanisk hindring, vil også kunne gi nedsatt bevegelighet.
Patologi i leddet eller i bløtdeler kan framprovosere smerter ved bevegelse og dermed hindre det egentlige bevegelsesutslaget. Det skyldes ofte at en affisert struktur blir komprimert eller satt på strekk.

Ved testing av bevegelighet starter man alltid med å teste den aktive bevegeligheten, det vil si at pasienten gjør bevegelsen selv. Siden både kontraktile og ikke-kontraktile strukturer testes samtidig er dette til liten diagnostisk hjelp, men er nyttig for å bedømme den generelle funksjonen og smertegrad. Man registrerer bevegelsesutslag og smerter.

Som regel er det smerte som gir innskrenket aktiv bevegelighet. Det er da viktig å spørre pasienten hvor det gjør vondt, og be pasienten beskrive smerten for å få en idé om hvilke strukturer det kan dreie seg om.

Om pasienten ikke klarer å gjøre bevegelsene aktivt undersøker man bevegeligheten passivt. Pasientens muskulatur er ikke delaktig under testingen, og patologi i muskulatur og sener kan dermed utelukkes ved nedsatt passiv bevegelighet. Hvis pasienten har nedsatt aktiv bevegelighet, men normal passiv, er det ganske sannsynlig patologi i den nevromuskulære enheten.

Man undersøker i hovedsak for mistanke om hydrops, låsning og artrose. Under passiv bevegelighet er det, i tillegg til bevegelsesutslag og smerter, viktig å merke seg "endefølelsen" av bevegelsen, samt et eventuelt kapsulært mønster.

Endefølelsen er ofte endret ved de forholdene som gir innskrenket passiv bevegelighet, og kan være:

En muskelstyrkeundersøkelse gir informasjon om funksjonen i den aktuelle muskelen med sener og senerelaterte strukturer, samt i det sentrale og perifere nervesystemet. Muskelundersøkelse gjøres derfor både ved mistanke om sykdom i nervesystemet, sener og i selve muskelen. Muskelstyrketester kan gjøres på flere måter: konsentrisk, eksentrisk og isometrisk.
Under muskelstyrketestene er man på utkikk etter to ting:

Svekket kraft kan ha flere årsaker. Det kan være patologi i det sentrale eller perifere nervesystem, i den aktuelle muskelen eller i sener eller senerelaterte strukturer. Man kan også få svekket kraft som følge av at det er for mye smerte. Svekket kraft oppgis etter Oxford skala som går fra 0-5, der 0 er paralyse og 5 er normal kraft. Vær oppmerksom på at muskelkraften ikke kan vurderes hvis det under undersøkelsen oppstår smerter, da smerter reflektorisk kan hemme muskelstyrken. Som hovedregel vil grad 4-5 peke mot nedsatt funksjon i muskulatur, mens grad 0-3 peker mot nevrologisk skade.

Grad	Verdi	Beskrivelse
5	normal	utøver full kraft mot motstand
4	god (75%)	utøver kraft mot noe motstand
3	middels (50%)	utøver bevegelse mot tyngdekraften
2	dårlig (25%)	utøver bevegelse når tyngdekraften er eliminert
1	spor	påvisbare kontraksjoner, men ingen leddbevegelse
0	paralyse	ingen påvisbar kontraksjon

Smerte: Eventuelle muskelsmerter skal kunne tilbakeføres til muskelgrupper som kontraherer. Smertene som oppstår kan i midlertid også skyldes smerter i leddet eller kompresjon av bløtvev som bursaer, leddkapsel eller liknende.

Smerte som kommer under kontraksjon kan altså peke mot den aktuelle affiserte muskulatur. Langvarige smerter i nærheten av et muskelfeste tyder på tendinose, akutte smerter på en skade eller tendinitt, eller hos unge, eventuelt en avulsjonsfraktur.

Det er ofte vanskelig å utføre muskelstyrketester ved en akutt kneskade, ettersom pasienten da har mye smerter og man kan få flere positive svar. Man venter derfor ofte noen dager til akuttfasen er over.

Aktiv bevegelighet:

Når man tester bevegelighet begynner man alltid med aktiv bevegelighet. Hvis pasienten har full aktiv bevegelighet er det ikke nødvendig å teste passivt.
Ved testing av aktiv bevegelighet ber man pasienten flektere og ekstendere kneet selv.

Passiv bevegelighet:

Fatt om pasientens ankel og få vedkommende til å slappe godt av.
Start alltid med frisk side først, for så å kunne sammenlikne med den syke siden.
Flekter og ekstender kneet.
Et tips kan være å ha den ene hånda i knehasen, da vet man at tibia kommer bak mot femur.
Normal bevegelighet er 140 grader fleksjon og 0-10 grader ekstensjon.

Muskelstyrketester:

Poenget med å sjekke kraften er å avdekke rupturer, lammelser og smerter. Husk å sammenligne med frisk side.

Testing av ekstensorapparatet:

Legg den ene hånden i knehasen, den andre på oversiden av ankelen.
Ha kneet flektert i ca 30 grader
Be pasienten strekke ut først uten motstand, deretter med økendemotstand

Testing av fleksoraparatet:

Kneet skal være ca 90 grader flektert
Fatt om pasienten ankel
Be pasienten om trekke helen mot seg

Aktiv bevegelighet: tester både det kontraktile og det ikke-kontraktile apparat, og gir et inntrykk av graden av funskjonsnedsettelse.

Passiv bevegelighet: tester det ikke-kontraktile apparatet, som leddkapsel og ligamenter.

Muskelstyrketest: tester det kontraktile apparat, muskler og deres sener, samt nervesystemet.

Bevegelighet og muskelstyrke

Testing av aktiv bevegelighet

Testing av passiv bevegelighet

Testing av muskelstyrke

Praktisk utførelse av testene

Låsing

Oppsummering