Anamnese

Sykehistorien er et svært viktig diagnostisk verktøy. En god anamnese gir informasjon med tanke på diagnose og differensialdiagnoser, men også om hvilke bekymringer pasienten har og hvilken forventning han eller hun har til behandling. Pasienten forteller om plagene har oppstått akutt eller gradvis og om varighet og på hvor smerten er lokalisert, om den for eksempel stråler ut i armen og på hvilken måte daglig funksjon påvirkes. Før man tar opp sykehistorien er lurt å ha noen aktuelle differensialdiagnoser i bakhodet for å kunne stille de riktige spørsmålene med tanke på å komme nærmere en diagnose og for ikke å overse alvorlige tilstander som vil kunne kreve øyeblikkelig hjelp.
Akutte nakkesmerterKroniske nakkesmerter
Vanligst Må ikke overses
Cervicalgi eller cervicobrachialgi med eller uten nerverotaffeksjonRyggmargsskader (myelopati)
Akutt torticollisInstabile frakturer
 
 
Vanligst Må ikke overses
Cervicalgi eller cervicobrachialgi med eller uten nerverotaffeksjonInflammatorisk sykdom
Infeksjon
Tumor eller metastaser
Differensialdiagnoser:
Skuldersmerter, vanligvis subakromiale smerter eller frossen skulder
Thoracic outlet syndrom

Som for rygg inndeles nakkesmerter i uspesifikke og spesifikke nakkesmerter, og det er viktig å skille mellom disse.

Uspesifikke nakkesmerter:

Spesifikke nakkesmerter:

Praktisk gjennomføring


Aktuelt

Sykdomsdebut

Er smertene akutte? Skyldes det en spesiell hendelse? Har smertene kommet gradvis?

Smerte:

Variasjon:
Forverring av smerter ved ulike situasjoner bør kartlegges:

Lokalisasjon:
Er smertene tydelig lokalisert eller diffuse? Er det utstråling? Hvis det er utstråling, hvordan arter den seg? Følger den en nerverot og har et såkalt radikulært mønster?

Intensitet:
For å kartlegge smerteintensiteten kan vi bruke en visuell analog skala (VAS) eller en numerisk smerteskala - NRS. Her ber man pasienten om å gradere smerten fra 0 til 10, hvor 0 er ingen smerte og 10 er maksimal smerte. Ved å bruke NRS kan man følge pasientens smerteutvikling over tid og se om pasienten blir bedre, verre eller ikke har noen endring av tiltakene man setter i gang.

Andre symptomer og tegn:

Hodepine:
Hodepine er et vanlig symptom ved nakkeplager. Vanligst er spenningshodepine som karakteriseres av spenninger i nakkemuskulaturen, er strammende eller trykkende, ofte bilateral eller global. Dere vil lære mer om hodepine senere i modul 4.

Røde flagg Det er viktig å fange opp symptomer og tegn som krever videre utredning. Vi kaller disse for ”røde flagg”. Overordnet dreier det seg om traumer, tegn på myelopati, malignitet, infeksjon og annen systemisk sykdom.

 Røde flagg 
= Riskikofaktorer for mulig alvorlig patologi med behov for videre utredning.

 Gule flagg 
= Risikofaktorer for langvarige plager eller hyppige residiv.

Sosialt/hereditet

Det er viktig å få et helhetlig bilde av pasienten, både for å kunne stille diagnose, men også for å kunne råde pasienten i forhold til behandling. Her er noen punkter man bør spørre om:


Diagnostisk tankegang

Først og fremst må man som undersøker vurdere om smertene kommer fra nakken eller fra andre steder. Ved undersøkelse av en pasient med nakkesmerter er den viktigste oppgaven å skille de vanlige, ”uspesifikke”, nakkesmertene fra de spesifikke og mer alvorlige tilstandene. Dette har betydning for videre undersøkelser og behandling. Man skal derfor ha fokus på å identifisere eventuell nerverotsaffeksjon og alvorlig bakenforliggende patologi (”Røde flagg”), da disse funnene er et verktøy for å avgjøre om pasienten har en tilstand som krever spesifikk behandling. Det er også viktig å finne ut om pasienten bekymrer seg for noe og å kartlegge gule flagg, som ofte kan påvirke sykdomsforløpet.

Ved traume med mulig nakkeskade skal pasienten ikke flyttes før en nevrologisk undersøkelse er utført. Det gjøres for å utelukke ryggmargsskade og ustabile frakturer, og nakken stabiliseres deretter med en nakkekrage etter egen protokoll for stabilisering og forflytning. Pasienter med tegn på nevrologiske skader eller mulige frakturer henvises direkte til nevrokirurgisk eller ortopedisk avdeling.