Bevegelighet og muskelstyrke

Bevegelighet undersøkes for å kartlegge nakkens funksjonsgrad. Det gjøres ved hjelp av å måle de aktive og passive bevegelsesutslagene, og ved å teste muskelstyrken. Hvis det oppstår symptomer under testingen, bør pasienten forsøke å lokalisere, beskrive og angi hvor i bevegelsesbanen de inntreffer.

I nakken er det mellomvirvelskiver, ligamenter og muskulatur som er avgjørende for bevegelsesutslagene, mens bueleddenes stilling er avgjørende for bevegelsesretningen. Leddet mellom Atlas og Axis er horisontalstilt og sørger for rotasjon, mens de resterende bueleddene (C3-C7) står ca. 45 grader med horisontalplanet og muliggjør bevegelse i alle retninger.

Bevegelsene starter fra nullstilling fordi utgangsstillingen kan påvirke bevegelsesutslaget betydelig. Nullstilling i nakken er når pasienten ser rett frem og holder hodet naturlig oppe. Dersom pasienten har reduserte leddutslag, eller at man ikke klarer å få nakken i nullstilling (kontraktur), angis dette i grader. Ved store lokale smerter, radikulerende smerter, mistanke om revmatisk sykdom eller instabilitet, må testingen gjøres ekstra forsiktig.

For nakkens gjelder følgende bevegelsesutslag:

Det er allikevel store individuelle variasjoner og det viktigste blir å bedømme om bevegelsesutslaget er sidelikt.

Aktiv bevegelighet

Aktiv bevegelighet tester både det kontraktile og det ikke-kontraktile apparatet, og gir et generelt inntrykk av graden av funksjonsnedsettelse. Pasienten utfører bevegelsene selv, og du noterer bevegelsesutslag og smerte. Smerte er den vanligste årsaken til nedsatt aktiv bevegelighet, og kan komme av patologi i det kontraktile apparatet, altså muskler, sener og nerver. Smerte kan også komme av vertebrogene forhold som vil si at det er patologi i selve ryggsøylen. Utstrålende smerter kan skyldes nerveaffeksjon eller de kan være refererte. Hvis man finner redusert bevegelighet, endret bevegelsesmåte eller smerte bør man gå videre med testing av passiv bevegelighet.

Passiv bevegelighet

Passiv bevegelighet tester det ikke-kontraktile apparatet, som for eksempel leddkapsel og ligamenter. Det kan brukes til å skille mellom myogene og atrogene bevegelsesinnskrenkninger. Dette skal alltid utføres dersom den aktive bevegeligheten er innskrenket. Hvis både passiv og aktiv bevegelighet er innskrenket tyder dette på en vertebrogen affeksjon, altså at stivheten sitter i selve ryggsøylen.

Som ved aktiv bevegelighet vurderer man også her bevegelsesutslaget med eventuell sideforskjell, og smerter. I tillegg til dette merker man seg endefølelsen av bevegelsen.

Praktisk utførelse

Praktisk utførelse av aktiv bevegelighet:
Pasienten sitter på en stol med nakken i nullstilling.
Aktiv ekstensjon av nakke. Aktiv fleksjon av nakke. Aktiv lateralfleksjon av nakke. Aktiv rotasjon av nakke.

Praktisk utførelse av passiv bevegelighet:

Pasienten ligger på ryggen på en benk, med hodet utenfor kanten (kan også utføres sittende). Det er viktig å holde et godt og stabilt grep under nakken, så pasienten slapper helt av og lar hodet hvile godt i undersøkerens hender.
Passiv rotasjon av nakke.. Passiv lateralfleksjon av nakke.. Passiv ekstensjon av nakke. Passiv fleksjon av nakke.