En stor del av den middelaldrende befolkningen har prolaps og/eller degenerative forandringer i nakken, mens prevalensen av cervical radikulopati er ca. 70/100 000. Det vil si at funn på bildeundersøkelser som røntgen og MR er av liten diagnostisk verdi, og det er derfor ingen god indikasjon for å ta MR dersom man ikke mistenker spesifikke nakkesmerter. Bildediagnostikk er indisert ved mistanke om nerverotsaffeksjon, og ved atypiske smerter.
Ulike behandlingsformer har i seg selv liten effekt ved uspesifikke nakkesmerter. Akutte uspesifikke nakkesmerter kan være svært intense, og de kan ledsages av både feilstilling (torticollis) og stivhet. Dersom smertene vedvarer bør man vurdere om det har en organisk årsak eller om det skyldes somatisering. I sykehistorien er det viktig å få frem hva som bekymrer pasienten, både med hensyn til å utelukke alvorlig sykdom og for å hjelpe pasienten til å redusere bekymringene sine. Både ergonomiske og psykologiske forhold kan vedlikeholde nakkesmerter, og sykmelding for å redusere belastningen er sjelden en god løsning. Prognosen er god ved de fleste tilstandene, og selv ved cervical radikulopati blir ca. 90 % bra uten operasjon.