Palpasjon
Palpasjonen utføres i hovedsak for å fremprovosere og lokalisere smerte. Man merker seg om ømheten er ensidig og lokalisert, og god anatomikunnskap ligger til grunn for å kunne vurdere hvilke strukturer som er smertefulle. På grunn av smerteprovokasjonen anbefales det å vente med palpasjon til etter bevegelighetstesting og andre spesifikke tester.
Hud
Kjenn etter infeksjonstegn som varme og hevelse, og etter tumorliknende knuter i huden og eventuelt dens forskyvbarhet mot underliggende vev.
Benete strukturer og leddforbindelser
Hensikten med å kjenne anatomien her er å kunne orientere seg i nakkeregionen. Knokkeldeler er festepunkter for ligamenter og sener som kan være skadet, og det vil også være nyttig for å kunne lokalisere brudd.
- Occiput: Start palpasjonen av protuberantia occipitalis externa (ytre nakkeknute) og følg skallebasis til processus mastoideus bilateralt. Muskelfestene på occiput kan ofte være palpasjonsømme, og man går systematisk langs skallebasis og kjenner etter eventuelle muskelknuter som kan være årsak til smerteutstråling.
- Processus transversus, C1: Tverrtaggene til C1 stikker lenger ut enn de øvrige i cervicalcolumna, og kan lett palperes mellom kjevevinkelen og processus mastoideus. Man kan også rotere pasientens hode for å kjenne at tverrtaggen beveger seg. Området er utspring/feste for noen av nakkerosettmusklene, og er ofte palpasjonsømt.
- Processus spinosus, C2-T1: La fingrene glir nedover midtlinjen fra protuberantia occipitalis externa. Det første tydelige benfremspringet man kjenner er C2, som også er utspring for noen av musklene i nakkerosetten. Palper spinosene helt ned til T1. C7 er som regel mer fremstående enn de øvrige spinosene i cervicalcolumna.
- Bueledd: Er det samme som fasettledd. Disse er vanskelige å palpere fordi de ligger så dypt. Man kan ikke skille de enkelte leddene fra hverandre, men man kan registrere en motstand i dypet. Dette er relevant i forhold til lokalisering og smerteprovokasjon.
Muskulatur og sener
Hensikten med palpasjon av muskler er blant annet å avdekke ømhet, tumorer og rupturer.
De fleste nakkesmerter skyldes muskulære plager, og dersom pasienten er palpasjonsøm over en spesifikk muskel styrker dette differensialdiagnosen. De klinisk viktigste palpable musklene i nakkeregionen er:
- Nakkerosetten: Består av fire små muskler i øvre og nedre nakkeledd, som er dekket av m. semispinalis capitis. De er vanskelige å palpere nøyaktig, men kan ofte gi spenninger i øvre del av nakken.
- M. trapezius: Øvre del langs lateralsiden av nakken. Øvre del av muskelen har ofte triggerpunkter som kan gi utstråling opp i hodet og frem mot pannen. Palper også festet langs spina scapula, og midtre og nedre del av muskelen palperes mellom skulderbladene.
- M. rhomboideus: palperes mellom skulderbladene
- M. levator scapula: Har ofte triggerpunkter som kan gi refererte smerter til hode, arm og hånd.
- Rotatorcuffen (rotatormansjetten): Triggerpunkter i rotatorcuffens muskler kan gi referert smerte både ned i arm/hånd og opp til nakken. Av de fire musklene som utgjør rotatorcuffen er det m. infraspinatus som er enklest å palpere.
| 
| 
| 
| 
|
| Nakkerosetten. |
Øvre m. trapeziusbuk. C5. |
M. rhomboideus. |
M. levator scapulae. |
M. infraspinatus. |
Årer og Nerver
Sirkulasjon: Beliggenheten til a. vertebralis må være kjent, da den forsøkes palperes hos for eksempel en pasient med svimmelhet. Disseksjon av arterien kan godt gi nakkesmerter.
Innervasjon: Plexus brachialis ligger i området, men er ikke noe man palperer etter. Det nevnes allikevel, fordi det er viktig å vite dets lokalisasjon slik at man kan få mistanke om nerveaffeksjon ved skade her. Hos en nakkepasient skal det alltid utføres en orienterende nevrologisk undersøkelse.
Praktisk utførelse
Beinete utspring
- Protuberantia occipitalis externa (ytre nakkeknute) palperes, og følg skallebasis til processus mastoideus bilateralt.
- Processus transversus, C1: (mellom processus mastoideus og kjevevinkelen)
- Processus spinosus fra C2 til T1: La fingrene glir nedover midtlinjen fra protuberantia occipitalis externa. For å skille mellom C7 og T1, ber man pasienten om å flektere og ekstendere nakken. C7 vil være med i bevegelsen, mens T1 står i ro.
Muskulatur:
- Nakkerosetten.
- Øvre trapezius
- M. infraspinatus
- Rhomboidene
- M. Levator scapula.
Årer/nerver:
- Sjekk pulsen i a. radialis og kapillærfylning distalt.