Spesielle tester
Akutte alvorlige nakkeskader
Hovedpoenget med den kliniske undesøkelsen ved multitraumer eller der det er mistanke om alvorlig nakkeskade er å undersøke om pasienten har en skade på ryggmargen, eller en ustabil fraktur som kan føre til ryggmargsskade. Ved mistanke om alvorlig skade er det derfor viktig å gjennomføre nevrologiske undersøkelser og ryggradsstabilisering før man beveger på pasienten, for å unngå ytterligere skade. Dersom det er tegn som gir mistanke om ryggmargskade, at pasienten ikke kan bevege ekstremitetene og/eller har nummenhet og parestesier i beina eller ryggradsfraktur/dislokasjon skal pasienten så raskt som mulig innlegges på nevrokirurgisk avdeling og vurderes med tanke på operasjon. Ustabile frakturer og kan fremstå uten nevrologiske utfall i begynnelsen.
Dersom du står som turnuslege i akuttmottaket og får inn en pasient med akutt nakkeskade, er det viktig å:
- Vurdere sirkulasjon, respirasjon og bevissthetsnivå, samt sørge for at pasientens ryggrad er stabilisert
- Utføre en orienterende nevrologisk undersøkelse
- Ved nakkeskader tas det i de aller flere tilfeller CT. Ved høyenergitraumer tas CT-totalcolumna.
Nakkesmerter uten mistanke om ryggmargskade
Når man får inn en pasient med nakkeplager er det viktig å avklare om det foreligger nevrologiske symptomer og eventuelle tegn på affeksjon av nerverøtter. Følgende utføres en nevrologisk undersøkelse, Spurlings nervekompresjonstest, og Roos test.Hensikten med undersøkelsene er å avklare om det er det er nerverotsmerter, vertebrogene smerter, muskulære eller refererte smerter fra skulderen.
Spurlingtest
Hensikten med testen er å vurdere om pasienten har nerverotsmerter. Testen kan være ubehagelig for pasienten. Be derfor pasienten om å utføre testen selv. Dersom pasienten får smerteutstråling distalt for albuen er testen positiv og det har ingen hensikt å plage pasienten mer. Dersom pasienten ikke selv kan utløse utstrålende smerter utfører du testen. Testen er ikke veldig sensitiv. Det betyr at en pasient med nevrologiske utfall i et nerverotmønster mest sannsynlig har affeksjon av nerveroten selv om Spurling er negativ. Ved denne testen beveges nakken i en slik stilling at man innsnevrer plassforholdene til nerveroten mest mulig i foramina intervertebralia. Dette gjøres ved at nakken ekstenderes, lateralflekteres og roteres ca. 45 grader. Rotasjonen og lateralfleksjonen utføres til samme side. Til slutt gis aksial kompresjon. Om nerveroten har trange forhold fra før vil testen forsterke symptomene.
Praktisk utførelse
- Pasienten sitter på en stol
- Be først pasienten gjøre følgende:
- Bøy hodet til den siden hvor smertene er
- Se opp i taket
- Vri hodet ut mot skulderen
- På samme måte kan undersøker gjøre de samme bevegelsene
- Undersøker kan i tillegg legge et press på hodet nedover mot ryggraden
| 
|
Spurling test, del 1: pasient lateralflekterer, ekstenderer
og roterer nakken selv.
| Spurling test, del 2: undersøker utfører de samme
bevegelsene og legger til et aksialt trykk nedover.
|
Roos test
Roos test er en test for thoracic outlet syndrom. Dette er en meget sjelden tilstand hvor plexus brachialis, a. eller v. subclavia kommer i klem på veg fra nakken og ut til armhulen. Tilstanden vil kunne gi smerter, nummenhet og prikking i armen, samt nakkesmerter og hodepine. Den vanligste årsaken er at scalenusmuskulaturen har blitt for stram, for eksempel som følge av overbelastning eller mye bruk av armen over hodet. Det kan også komme av at vedkommende har en cervical ribbe på C7.
Prinsippet for testen er det samme som for Spurling manøver, nemlig å undersøke om begrensning av plassforholdene forsterker symptomene.
Praktisk utførelse
- Pasienten sitter å en stol
- Pasienten abduserer skulderen i 90 grader og har albuen flektert i 90 grader
- Be pasienten åpne og knytte hånden i minst 30 sekunder.
- Hvis dette provoserer symptomene er testen positiv
Roos test: pasient åpner og knytter hånden i 90 grader skulderabduksjon og albuefleksjon, i 30 sekunder.