Ryggen består av virvler, mellomvirvelskiver og ligamenter som danner ryggsøylen samt ryggmargen, nerverøtter og muskulatur. Ryggsmerter kan klassifiseres etter varighet (akutte, subakutte og kroniske) og de inndeles i tre hovedgrupper (spesifikke, uspesifikke, og med nerverotsaffeksjon). Det har i minst 30 år vært en debatt om hvorvidt de uspesifikke ryggsmertene kan deles inn i diagnostiske undergrupper. Mange metoder er prøvd ut i vitenskapelige studier, men ikke en gang ved diskografi er det mulig å si om ryggsmerte kommer fra mellomvirvelskivene, fasettledd, eller fra dype eller overfladiske ryggmuskler. Ved akutte uspesifikke ryggsmerter som er det vanligste, er prognosen meget god. Psykososiale faktorer har større betydning enn biomekaniske faktorer med hensyn til varighet av plager.

Minst 80% av befolkningen har ryggplager en eller flere ganger i livet. Prevalensen avhenger av hvordan ryggsmerter defineres, men flere studier viser at opp mot halvparten av befolkningen har hatt ryggsmerter det siste året, pasientene befinner seg ofte i aldersgruppen 35-55 år, med en lik kjønnsfordeling. Ryggsmerter er den største enkeltårsaken til sykefravær i Norge, og er den enkeltlidelsen som koster samfunnet mest i form av trygdeutgifter. Dette er følgelig en hyppig årsak til legebesøk, og som lege er det viktig å kunne ta opp en god anamnese og utføre en god klinisk undersøkelse for å gi best mulig informasjon og behandling, prognose og livskvalitet for disse pasientene. Samtidig kan det diskuteres om medisinen selv ved bruk av høyteknologisk bildediagnostikk av vanlige ryggsmerter og langvarig bruk av behandlingsmetoder med liten evidens, har bidratt til at ryggsmerter er blitt så kostbart.

Professor Jens Ivar Brox
Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, Oslo Universitetssykehus