Spesielle tester

Akutte ryggsmerter

Hovedmålet med undersøkelsen av en akutt ryggpasient er på den ene siden å avdekke røde flagg, og på den andre siden å trygge pasienten. Dette er to diametralt motsatte oppgaver. Pasienten ønsker å bli tatt på alvor enten det dreier seg om en helt ufarlig og vanlig ryggsmerte, eller om det er symptomer og tegn som krever videre utredning. Å være empatisk innebærer blant annet å lytte til hva pasienten har å fortelle. Det kan derfor være lurt å ta en liten oppsummering etter anamneseopptaket for å bekrefte at du har vært oppmerksom på det pasienten har sagt. Dessuten betyr det som regel å be pasienten kle av seg slik at du kan få gjort en grundig undersøkelse. Få tak i pasientens egne bekymringer og forståelse av smertene, og forsøk deretter å formidle på en forståelig måte hva du som behandler tenker om det. Selv om du har de beste hensikter kan du i din iver etter å fokusere ensidig på røde flagg bidra til økt engstelse og dermed også et forlenget forløp av plagene.

Kartleggelsen av røde flagg begynner i anamnesen. Har det vært et traume? I tillegg til førstehjelp ved alvorlig traume skal pasientens ryggrad stabiliseres med nakkekrage og et hardt underlag for å hindre progresjon av en eventuell ryggmargsskade, før transport til sykehus. Traumer er den hyppigste årsaken til ryggmargsskader, så gjentatte nevrologiske undersøkelser er derfor viktig.

I tillegg er de eneste andre årsakene til akutt innleggelse svikt i blære- og tarmfunksjon, samt raskt progredierende pareser. Undersøk kraft og sensibilitet i ridebukseområdet, og utfør rektaleksplorasjon (S2-S4) dersom sykehistorien tilsier det. Operasjon i akuttfasen er nemlig kun indisert dersom det er økende pareser eller affeksjon av vannlating og avføring; henvis da umiddelbart til ortopedisk eller nevrokirurgisk avdeling.

Hos eldre, særlig kvinner, kan osteoporotisk betinget kompresjonsbrudd være årsak til akutte, sterke ryggsmerter. Dette kan være vanskelig å håndtere i startfasen og særlig dersom pasienten bor alene. Da kan det i tillegg til smertebehandling, være nødvendig med hjelp til daglig funksjon og tidlig rehabilitering. Prognosen på lang sikt er god, men de første ukene kan være vanskelige. Flere gode studier har vist at operasjon med innsetting av sement for å fylle defekten i virvelen (vertebro- eller kyfoplastikk) ikke har effekt utover placebo.

De aller fleste tilfeller av akutte ryggsmerter skyldes affeksjon av muskulatur og bløtvev. Populært brukes begreper som ”kink i ryggen” og ”låsning”. Vurdert ut fra dagens kunnskap er det musklene som låser seg. Akutte ryggsmerter har god prognose og pasientene blir ofte vesentlig bedre i løpet av en uke, og symptomfrie etter 1-4 uker med konservativ behandling. En fullstendig undersøkelse er ofte ikke mulig på grunn av smerter, men heller ikke alltid nødvendig fordi det uansett er vanskelig å stille en diagnose i akuttfasen. Pasienten kan beroliges og anbefales å gjenoppta daglige aktiviteter gradvis dersom røde flagg kan utelukkes. Noen pasienter har tidligere vært hos kiropraktor eller har hørt om andre som har det, og ønsker råd om det. Generelt tyder ikke studier på tilleggseffekt utover placebo ved manipulasjon ved akutte ryggsmerter. Pasienter har imidlertid personlige preferanser som legen bør ta hensyn til, og i dag kan pasienten gå direkte til fysioterapeut, manuell terapeut eller kiropraktor uten henvisning.

Videre plan kan være en kontrolltime for fullstendig undersøkelse innen to uker, samt smertestillende ved behov og råd om vanlig aktivitet så langt det er mulig. Dette gjelder også pasienter der det er mistanke om nerverotaffeksjon. Det er trygt å mobilisere pasienten gradvis. Det er ingen studier som tyder på at det vil skade pasienten eller forlenge forløpet, men på den annen side er det heller ingen studier som viser at trening har god effekt ved akutte ryggsmerter.

Lasegues test

Lasegues test (straight leg raising test) utføres ved mistanke om nerverotaffeksjon hos pasienter med utstrålende smerter og/eller nedsatt kraft i underekstremiteten. Hensikten er å sette n. ischiadicus (som inneholder nervefibre fra L5/S1 nerverøttene), på strekk, og dermed framprovosere de samme nerverotsmertene.

Dersom pasienten får smerter på samme sted ved elevasjon av det symptomfrie beinet, kalles dette for en positiv ”krysset Lasegues test”. Dette er en sikrere prøve på nerverotaffeksjon. ved at det blant annet gjør det mindre sannsynlig at smertene f.eks skyldes stram hamstringsmuskulatur i det eleverte beinet. En positiv krysset Lasegues test kan man stole på, mens et positivt utslag på en vanlig Lasegues test må sees i sammenheng med andre tester.

Praktisk utførelse

Tips: Med pasienten sittende kan du avlede ved å ta plantarrefleksen mens du strekker ut benet. Noen angir da ikke smerte, og testen er da negativ. Dette er et av Waddells fem tegn på ”non-organic behaviour”, også kalt ”psykogen smerte”.

Lasegues test Forsterket Lasegues test

Omvendt Lasegues test

Dette er en test for n. femoralis, og dermed L3-L4 nerveroten. Den skal utføres når pasienten har utstrålende smerter ventralt på låret. Testen er positiv ved fremkalling av smerter på fremside lår og/eller legg. Det er vanlig med strekksmerter fra muskulaturen, så sammenlikn alltid med frisk side.

Praktisk utførelse

Schobers test

Utføres hos pasienter med symptomer som smerter og stivhet i ryggen, der man mistenker spondylartropatier (en samlebetegnelse på en gruppe revmatiske sykdommer som Beckterevs sykdom og leddgikt). Testen måler lumbalfleksjon, og dermed bevegeligheten i nedre del av ryggsøylen.

Praktisk utførelse

Hyperekstensjonstest

Dette er en viktig test å utføre ved ryggsmerter særlig hos den unge idrettsutøveren. Målet med bevegelsen er å komprimere de bakre strukturene i virvelsøylen ved å hyperekstendere i korsryggen. Dersom smertene reproduseres ved denne bevegelsen og ikke ved fleksjon kan det tyde på spondylolyse eller spondylolistese, som er henholdsvis en defekt i ryggvirvelens bue og en forskyvning av ryggvirvlene i forhold til hverandre.

Ved spondylolistese hos ungdom er smerter ved ett bens ekstensjon et klinisk funn som sammen med sykehistorie kan indisere videre utredning med MR, eventuelt røntgen med fleksjons- og ekstensjonsbilder.

Praktisk utførelse