Kartleggelsen av røde flagg begynner i anamnesen. Har det vært et traume? I tillegg til førstehjelp ved alvorlig traume skal pasientens ryggrad stabiliseres med nakkekrage og et hardt underlag for å hindre progresjon av en eventuell ryggmargsskade, før transport til sykehus. Traumer er den hyppigste årsaken til ryggmargsskader, så gjentatte nevrologiske undersøkelser er derfor viktig.
I tillegg er de eneste andre årsakene til akutt innleggelse svikt i blære- og tarmfunksjon, samt raskt progredierende pareser. Undersøk kraft og sensibilitet i ridebukseområdet, og utfør rektaleksplorasjon (S2-S4) dersom sykehistorien tilsier det. Operasjon i akuttfasen er nemlig kun indisert dersom det er økende pareser eller affeksjon av vannlating og avføring; henvis da umiddelbart til ortopedisk eller nevrokirurgisk avdeling.
Hos eldre, særlig kvinner, kan osteoporotisk betinget kompresjonsbrudd være årsak til akutte, sterke ryggsmerter. Dette kan være vanskelig å håndtere i startfasen og særlig dersom pasienten bor alene. Da kan det i tillegg til smertebehandling, være nødvendig med hjelp til daglig funksjon og tidlig rehabilitering. Prognosen på lang sikt er god, men de første ukene kan være vanskelige. Flere gode studier har vist at operasjon med innsetting av sement for å fylle defekten i virvelen (vertebro- eller kyfoplastikk) ikke har effekt utover placebo.
De aller fleste tilfeller av akutte ryggsmerter skyldes affeksjon av muskulatur og bløtvev. Populært brukes begreper som ”kink i ryggen” og ”låsning”. Vurdert ut fra dagens kunnskap er det musklene som låser seg. Akutte ryggsmerter har god prognose og pasientene blir ofte vesentlig bedre i løpet av en uke, og symptomfrie etter 1-4 uker med konservativ behandling. En fullstendig undersøkelse er ofte ikke mulig på grunn av smerter, men heller ikke alltid nødvendig fordi det uansett er vanskelig å stille en diagnose i akuttfasen. Pasienten kan beroliges og anbefales å gjenoppta daglige aktiviteter gradvis dersom røde flagg kan utelukkes. Noen pasienter har tidligere vært hos kiropraktor eller har hørt om andre som har det, og ønsker råd om det. Generelt tyder ikke studier på tilleggseffekt utover placebo ved manipulasjon ved akutte ryggsmerter. Pasienter har imidlertid personlige preferanser som legen bør ta hensyn til, og i dag kan pasienten gå direkte til fysioterapeut, manuell terapeut eller kiropraktor uten henvisning.
Videre plan kan være en kontrolltime for fullstendig undersøkelse innen to uker, samt smertestillende ved behov og råd om vanlig aktivitet så langt det er mulig. Dette gjelder også pasienter der det er mistanke om nerverotaffeksjon. Det er trygt å mobilisere pasienten gradvis. Det er ingen studier som tyder på at det vil skade pasienten eller forlenge forløpet, men på den annen side er det heller ingen studier som viser at trening har god effekt ved akutte ryggsmerter.
Lasegues test
Lasegues test (straight leg raising test) utføres ved mistanke om nerverotaffeksjon hos pasienter med utstrålende smerter og/eller nedsatt kraft i underekstremiteten. Hensikten er å sette n. ischiadicus (som inneholder nervefibre fra L5/S1 nerverøttene), på strekk, og dermed framprovosere de samme nerverotsmertene.
Dersom pasienten får smerter på samme sted ved elevasjon av det symptomfrie beinet, kalles dette for en positiv ”krysset Lasegues test”. Dette er en sikrere prøve på nerverotaffeksjon. ved at det blant annet gjør det mindre sannsynlig at smertene f.eks skyldes stram hamstringsmuskulatur i det eleverte beinet. En positiv krysset Lasegues test kan man stole på, mens et positivt utslag på en vanlig Lasegues test må sees i sammenheng med andre tester.
 |
 |
| Lasegues test | Forsterket Lasegues test |
 |
 |
 |
Ved spondylolistese hos ungdom er smerter ved ett bens ekstensjon et klinisk funn som sammen med sykehistorie kan indisere videre utredning med MR, eventuelt røntgen med fleksjons- og ekstensjonsbilder.
 |
 |