Oppsummering

Ved akutt oppståtte skuldersmerter er det viktig å avgjøre om det skyldes en fraktur/dislokasjon eller en bløtvevsskade, fordi de skal ha ulik behandling. Det gjøres ved hjelp av en god anamnese, med særlig fokus på smerte og skademekanisme, og klinisk undersøkelse. Ut i fra en tentativ diagnose rekvireres relevante billeddiagnostiske undersøkelser. Fraktur og dislokasjon kan kreve raske inngrep, mens håndtering av skader på muskulatur og sener i første omgang er å stabilisere og avlaste leddet. Husk alltid å sjekke distal status for å utelukke kar- og nerveskader.

Pasienter med mer gradvis oppståtte smerter behandles ofte konservativt med et rehabiliteringsprogram. For å kunne skreddersy dette, må man vite hvilke strukturer som er skadet, samt endringer i bevegelighet og styrkeforhold. Det er viktig å kunne noen tester relatert til blant annet impingement (inneklemming) og stabilitet, før du går videre med røntgenundersøkelser. Dersom problemet er tilbakevendende luksasjoner, er målet med undersøkelsen også å finne ut hvilke anatomiske endringer som har skjedd i leddet, for å kunne planlegge hvem som skal søkes inn til et kirurgisk inngrep. De vanligste patologiske tilstandene i skulderleddet er tendinitter (75%), bursitter (15%) og kapsulitter (10%).