Immunologiske skademekanismer
Glomerulær skade kan forårsakes av cytokiner, cytotoksiske type 2 immunreaksjoner, ved avleiring av immunkomplekser (type 3 immunreaksjoner) eller ved defekter i komponenter som inngår i dannelse eller hemning av komplement.
Cytokiner
T-lymfocytt aktivering kan gi fusjon av fotprosesser slik det sees ved ”minimal change disease”
Type 2 immunreaksjoner
Goodpastures syndrom er det klassiske eksempel på en nefrotoksisk glomerulonefritt der pasientene har et autoantistoff rettet mot et domene på collagen 4 i basalmembranen i glomerulus.
Immunglobulin rettet mot et antigen på podocyttoverflaten, hovedsakelig IgG4 autoantistoff mot fosfolipase A2 reseptor, er nå vist å være etiologien til de fleste tilfeller av primær membranøs glomerulonefritt.
Type 3 immunreaksjoner, nedslag av immunkomplekser
Sirkulerende immunkomplekser kan slå seg ned forskjellige steder i glomeruli og gi forskjellige histologiske og kliniske typer av glomerulonefritter.
Etiologi: infeksiøse agens, autoimmune sykdommer, neoplasmer, farmakologiske midler.
Hvor immunkompleksene slår seg ned i glomerulus vil være avhengig av immunkompleksenes størrelse, sammensetning, form og ladning ,og om de er sirkulerende immunkomplekser eller dannes lokalt. Ved akutt poststreptokokk glomerulonefritt der glomeruli er fylt av granulocytter og monocytter og karslyngene i glomeruli ser tette ut, sees store subendoteliale immunkomplekser, ”humps”, som antas å dannes fra sirkulerende immunkomplekser. Immunkomplekser i mesangiet som ved IgA nefritt skyldes sannsynligvis sirkulerende immunkomplekser. Både subepiteliale, subendoteliale og mesangiale immunkomplekser kan imidlertid skyldes antistoff rettet mot antigener som har blitt transportert til basalmembranen eller mesangiet via blod og forårsaker dannelse av immunkomplekser lokalt. Immunkomplekser med IgG og/eller IgM aktiverer komplement som en viktig skademekanisme ved glomerulonefritter.
Komplement relaterte sykdommer
C3 glomerulopatier, lysmikroskopisk membranoproliferative glomerulonefritter med både fortykkede kapillærslynger og økning av mesangiet skyldes autoantistoff rettet mot komplementkomponenten C3bBb, eller mutasjoner i CFH (komplement faktor H, en komplement inhibitor).
Karakterisert ved C3 nedslag i glomeruli, men lite eller ikke immunglobulin.