God kjennskap til kirurgiske instrumenter er grunnleggende for god kirurgi. Riktig valg av instrument og riktig anvendelse er viktig for å gjennomføre en vellykket operasjon. Vi skal i denne modulen gå gjennom de viktigste instrumentene.

Skalpell

Skalpellen er et tradisjonelt kirurgisk instrument, og er det som brukes først i enhver operasjon. Den brukes primært til å skjære gjennom hud og underliggende vev. En skalpell består av et håndtak og et blad. Det finnes ulike skalpeller med ulik størrelse på håndtak og blader, og som brukes til ulike prosedyrer. Dersom man skal gjøre et lite kutt, velger man et lite blad, for eksempel nr 15. Disse bladene er hyppig brukt:

Når man tar av og på bladene er det viktig at man er forsiktig så man unngår å kutte seg. Alle håndtakene har to spor, et skrått spor på undersiden og et vertikalt spor som fester bladet. Når du tar ut bladet kan du se på den nedre skrå kanten hvilken vei som er rett. Du bruker en pinsett og tar tak i den bakre butte ryggen på bladet og tar det ut av beholderen. Deretter kan du klikke bladet på sporet i håndtaket. Når du skal ta bladet av igjen tar du tak i bakre del av bladet med nålholderen, og skyver den ut av sporet. Deretter skal du ta av håndtaket, mens bladet holdes i ro. Husk å alltid vite hvor du legger bladet når du har tatt det av, for å unngå at noen skader seg.

Hvordan håndtere skalpellen?
Man kan holde skalpellen på to ulike måter, med sine fordeler og ulemper.
Skal du gjøre fin skjæring, skal skalpellen holdes som en blyant. Blyantgrepet gir korte og presise kutt. Du kan støtte med pekefingeren - fingerspissgrepet. Det gir god kontakt med vevet og brukes ofte ved lange insersjoner. Det er viktig at du aldri skjærer i mot deg, da det kan være fare for å kutte seg.

Saks

Saks er et instrument som brukes til klipping av sutur, vev og til stump disseksjon i vev. Saksen består av to blader, som når de presses mot hverandre kan kutte, og dersom de deles fra hverandre kan grave. Ved stump disseksjon kan man dermed enten spre knivene fra hverandre inn i vevet eller bruke saksen som en sonde. Sakser finnes i ulike størrelser og former, men i prinsippet skiller man mellom rette og krumme sakser. De krumme saksene gir en fordel ved at de tillater en større bevegelighet. Bruk trådsaks til tråder, da disseksjonssaksene blir sløve.

Hvordan håndtere saksen?
Full kontroll av saksen får man best ved å holde med tommelen og ringfingeren i de to hullene på saksen, mens pekefingeren støtter i krysset.

Pinsetten

Pinsetten er et gripeinstrument uten låsemekanisme, og kan anvendes til flere ting. Den brukes blant annet til å holde vevet stabilt under sying, holde nålen og å holde vevet til side under operasjonen. Det er to ulike pinsetter, den anatomiske og den kirurgiske. Den anatomiske pinsetten er flat på enden med riller, og kan fungere fint til rengjøring av sår og kan holde nål . Den anatomiske pinsetten er mer traumatisk på grunn av den store gripeflaten, så den kirurgiske fungerer best til å holde vevet til side. Den er glatt og med en hake på enden.

Hvordan håndtere pinsetten?
Holdes som spisepinner. kan ta ned i dypet og plukke opp vev

Nålholderen

Nålholderen bruker til å holde nålen ved suturering. Den er formet slik at den skal få et godt tak om nålen, med riller på de to gripeflatene. Nåleholdere finner også i ulike størrelser og typer. Nåleholderen har en låsemekanisme, som gjør at man kan låse nålen i den posisjonen man ønsker.

hvordan håndtere nåleholderen?
nåleholderen holdes på samme måte som saksen. Full kontroll av nåleholderen får man best ved å holde med tommelen og ringfingeren i de to hullene på saksen, mens pekefingeren støtter i krysset.

Suturnål

Suturnålene finnes i ulike størrelser og fasonger. Man kan få mye informasjon av innpakningen til nålen, der form og størrelse angis. Nålene kommer med ulik spiss og krumning, som har sine bruksområder. Krumningen angis som andeler av en sirkel, som vist på bildet under. Nålene kan man få runde og kantet. Den runde nålen samler traumen i ett punkt og blir brukt i mykere vev, eksempelvis tarm. Mens den kantete nålen er trekantet med spisse kanter og brukes i sterkere og seigere vev, for eksempel hud. Det man bruker mest til hud er ⅜ dels sirkel og kantet nål. Nålens tykkelse er avhengig av diameteren på suturen. Valg av størrelse og krumning på nål avhenger av type vev og tykkelsen på vevet i tillegg til plassforhold.

Når man skal sy holder man nålen med nålholderen ⅔ inn på nålen, og vinkler den i 90 graders vinkel mot huden.

Valg av suturmateriale

En sutur består av nål og tråd, som har ulik størrelse og består av ulik materiale, som gir ulike fordeler og bruksområder. Hvordan velger man rett størrelse og materiale?

Tykkelsen

Tykkelsen på suturen angis i tall 1, 0, 2-0, 3-0, 4-0 osv, hvor suturens diameter avtar fra venstre til høyre.

Man velger tykkelse på sutur avhengig av hvor man syr. Oversikt over vanlige valg:

Kroppsdel	Sutur diameter
Ansikt/nese/øre/øyebryn/lepper	5-0
Hodebunn	4-0
Trunkus	3-0/4-0
Ekstremiteter	3-0/4-0
Hånd/fingre	4-0
Fotblad	3-0

Som en huskeregel kan man tenke seg at suturene først ble laget som 1 og 0. Deretter fikk man mindre suturer, og måtte nummerere de som 00 (2-0), 000 (3-0) osv. Dermed vil diameteren avta med økt størrelse foran 0.

Styrken på suturen avgjør hvor mye kraft man kan tilføre før tråden ryker når man slår en knute. Dersom suturmaterialet er det samme, vil styrken sammenfalle med tykkelsen på suturen.?

Typer

Absorberbar		Ikke absorberbar
*Polyfilament*	*Monofilament*	*Polyfilament*	*Monofilament*
Vicryl® Polysorb®	Monocryl® Maxon® PDS® Krom-gut	Silke	Prolene® Surgipro® Monosof® Nylon
Interne anastomoser	Lukking i ansikt Subkutis Hudlukking	Karligering	Hudlukking Sammenføying av laserasjoner

Monofilament eller polyfilament
Monofilament er fremstilt av én fiber, har glatt overflate og kan trekkes gjennom vevet med lite friksjon. Dette gjør de enkle å sette og fjerne, og gir et fint arr. Men de er stivere, og kan dermed være vanskelig å få knuten til å sitte. Monofile suturer brukes som regel til sutur i hud. Polyfilamentene er enklere å bruke og sette knuter, men kan gi noe større arr. Her er det også større risiko for infeksjon da denne tråden har flere mulige overflater for bakterier å vokse enn en glatt tråd.

Resorberbare eller ikke resorberbare.
Suturer inndeles avhengig av deres nedbrytning i vevet. Resorberbare suturer brytes ned i vevet ved hydrolyse etter en viss tid, og man trenger derfor ikke å fjerne de etterpå. Dette er gunstig i vev det er vanskelig å fjerne stingene senere, eksempelvis i kar, muskelfascie eller genitalt. Det er ulik lengde på hvor lang tid det tar før materialet degraderes, avhengig av hvor lang tid det tar for såret å gro.

Ikke-resorbare suturer brukes der det er behov for støtte og man enkelt kan fjerne de senere, eksempelvis i hud. Da må suturene fjernes når såret er grodd.

Kroppsdel	Avstand (mm)
Ansikt/nese/øre/øyenbryn/leppe	2
hodebunn	7
trunkus	3-4
ekstremiteter	3-4
hånd/fingre	2
fotblad	5-7

Instrumenter

Teoridel