Husk at hensikten med en nakkekrage er å redusere nakke-bevegelsene til pasienten. Denne effekten kan også oppnås ved at en hjelper sitter og passer på nakken (se nedenfor) og ved forflytninger av pasienten skal det være en person i hodeenden som passer på pasientens nakke enten pasienten har nakkekrage på eller ikke.
I engelsk-språklig litteratur kalles dette håndgrepet for MILS (=manual in-line stabilization) og utføres ved at hjelperen står/ sitter i pasientens hodeende med en hånd på hver side av hodet og utøver et svakt drag i kranial retning mens man passer på at nakken ikke beveges i noen annen retning.
Pass på at det ikke kommer tøy eller smykker mellom nakkekragen og pasientens hud. Selve nakkekragen er polstret.
Når nakkekragen først er satt på skal denne normalt ikke fjernes under undersøkelsen og det er derfor viktig at hals og nakke sjekkes for skader og at det blir vurdert om pasienten har halsvenestuvning før nakkekragen settes på.
Noen nakkekrager har en fast størrelse mens andre nakkekrager kan justeres (fra ”no-neck” til ”tall neck”) slik som den som er avbildet. Velg/justér riktig nakkekrage-størrelse – fremgangsmåten som viser hvordan dette gjøres er ofte trykket på den enkelte nakkekragen. Hensikten er å velge en størrelse som gjør at spesielt ekstensjons- og fleksjonsbevegelsen i nakken blir minst mulig.
Dette gjøres enklest ved at fronten av nakkekragen klemmes mot pasientens hals mens den resterende delen av nakkekragen lirkes bak pasientens nakke før nakkekragen festes med borrelåsen. Det er viktig at pasientens nakke blir godt stabilisert av en hjelper under påsettingen – hvis ikke risikerer man at det blir store bevegelser i nakken i denne fasen!
Pass på at huden ikke kommer i knip og det samme gjelder øreflippene.
Helt avhengig av pasientens skader, antall hjelpere på skadestedet og evakueringen fra skadestedet til ambulansen vil det kunne være aktuelt å stabilisere pasientens hode ytterligere med tape til et backboard eller båre. Det er da viktig at hodet er den siste delen av pasienten som fikseres til båren og den første delen av pasienten som frigjøres fra båren ved ankomst sykehus. Hvis dette gjøres i gal rekkefølge – altså at pasientens hode er det siste som frigjøres – så har man en potensielt meget farlig situasjon for pasienten som altså kun er festet i hodet. Hvis noen da forsøker å flytte på pasienten uten at hodet er frigjort vil all bevegelse foregå i nakken!