Spinal immobilisering

I denne filmen demonstreres spinal immobilisering ved hjelp av backboard. Indikasjonene for bruk av dette er omdiskutert, men backboard kan være et nyttig hjelpemiddel ved evakuering av pasienter fra vrak eller i ulendt terreng. En nasjonal konsensus sier dette om spinal immobilisering:

 

 

Utstyr

 

Prosedyren trinn for trinn

Det finnes backboard i noe ulik utforming, men de er alle laget av hard plast og er utstyrt med stropper som gjør at pasienten kan stroppes fast når det er behov for dette – f. eks. ved evakuering i ulendt terreng. Det er imidlertid viktig at pasienten ikke blir liggende unødig lenge på et backboard da dette er hardt og trykksår kan utvikles raskt. 30-60 minutter kan være mer enn nok til å forårsake skade.
  1. Utgangsleiet

    Når det er hensiktsmessig er det enkleste å starte med en pasient som ligger i ryggleie. Tilpass prosedyren hvis pasienten befinner seg i sideleie eller mageleie når vedkommende skal legges på backboard. Kanskje er det hensiktsmessig å legge pasienten rett over på backboardet fra sideleie uten å gå veien via ryggleie?

  2. Stabilisér nakken.

    Uansett utgangsstilling skal nakken stabiliseres manuelt før pasienten vendes i sideleie. Dette gjelder enten nakkekrage er påsatt eller ikke. I tillegg til personen som sikrer pasientens nakke er det gunstig med ytterligere tre personer som vender pasienten i sideleie. Velg hvilken retning det er hensiktsmessig å snu pasienten i. Personene som skal snu pasienten sitter på kne på samme side av pasienten og de krysser hendene med hverandre under snuingen. Pasienten snus slik at dennes ansikt vender mot hjelperne. Det er personen som holder pasientens hode som styrer snuingen. Dette gjøres ved en enkel kommando som f. eks. ”Vi snur langsomt til høyre på ”3”, 1, 2, 3”.

  3. Plassér backboardet bak pasienten.

    Den fjerde hjelperen legger backboardet bak pasientens rygg før pasienten langsomt legges ned på backboardet. Også denne fasen styres av personen i hodeenden.

  4. Justér pasientens posisjon på backboardet.

    Etter snuingen vil pasienten ofte ligge noe på kanten av backboardet og ved hjelp av forsiktig manøvring og klesløft flyttes pasienten inn til midten av backboardet. Som alltid er det personen i hodeenden som passer på pasientens nakke som styrer flyttingen. Det er viktig at pasienten beveges minst mulig når disse forflytningene gjøres.

  5. Fest pasienten til backboardet.

    Når pasienten er korrekt plassert på backboardet er det – spesielt ved forflytninger i ulendt terreng - nødvendig å feste pasienten til dette. Dette gjøres vanligvis med festebånd med borrelåser. Legg merke til at festebåndet er Y-formet og at de skråstilte båndene i den ene enden skal festes over pasientens skuldre, mens de rette båndene i den andre enden skal festes over pasientens underekstremiteter.

    Alle båndene festes ganske løst i første omgang før én person går over samtlige festebånd på slutten av prosessen og sørger for at disse strammes like stramt på de to sidene av pasienten.

    Hvis pasienten er bevisstløs er det praktisk å feste pasientens hender sammen ved hjelp av tape eller en staseslange for å hindre at pasientens armer henger fritt og kan skades under forflytningen.

    Det er ekstra viktig å følge meget nøye med en pasient som ligger stroppet fast på et backboard. Hvis pasienten begynner å kaste opp må hjelperne umiddelbart snu backboardet til siden slik at oppkast kan renne ut og ikke rett ned i pasientens lunger.

  6. Fest pasientens hode.

    Det kan være behov for å tape fast pasientens hode til backboardet samt legge f.eks. skumgummi på utsatte steder rundt hode og nakke for å unngå bevegelse og gnagsår.

    Hvis pasientens hode festes så er det viktig at dette festes til slutt. Det er vesentlig at pasientens hode er det første som løsnes når backboardet på et senere tidspunkt skal fjernes fra pasienten. Årsaken til dette er at nakken potensielt kan bli utsatt for stor belastning hvis hodet er festet til backboardet mens resten av pasientens kropp kan beveges fritt.

Kontaktinfo

Kontakt Mårten Sandberg, Luftambulanseavdelingen, hvis du har forslag til endringer i beskrivelsen av prosedyren.