Det er store individuelle forskjeller, men som en tommelfingerregel kan man si at pasienter som aksepterer en svelgtube uten at brekningsreflekser utløses er så dypt bevisstløse at de snarest mulig skal intuberes av en kyndig person som har de nødvendige medikamentene tilgjengelig.
Det er mange ”tommelfinger-regler” for valg av svelgtube. En av disse er at svelgtuben skal være like lang som avstanden fra kjevevinkelen frem til fortennene. Velges en svelgtube som er for kort vil denne ende i tungeroten og vil virke mot sin hensikt. Er svelgtuben for lang vil den kunne fremprovosere brekninger.
Svelgtuben føres inn “gal vei” før den roteres forsiktig 180 grader når den er ca. halvveis inne i pasientens munn. Hos de minste barna settes svelgtuben inn ”riktig vei” siden barna kan ha en lettblødende gane.