Hode og hals

Nevroradiologer arbeider med nervesystemet, både det sentrale og perifere. Øre-nese-hals området (hode-hals) henger også gjerne med, men det er litt varierende i hvor stor grad nevroradiologer undersøker dette.

CT er akuttmodaliteten for det meste, også når det gjelder hode og hjerne. Den er tilgjengelig overalt, går raskt og det er enkelt å håndtere pasienten gjennom en CT. For all traumatologi og for blødninger, så er CT førstevalg. Når det gjelder slag, så vil et slag vise tidligere og bedre på MR, men likevel brukes CT. Den utelukker blødning, det kan raskt gjøres en CT angio for å se etter tromber og det kan gjøres en perfusjonsserie som med stor sikkerhet viser et slag.

Det meste av utredning av nevrologiske sykdommer gjøres med MR, det gjelder svulster nevrodegenerative sykdommer og infeksjoner. CT har liten plass er, men PET-CT brukes en del. Det finnes en rekke spesialprosedyrer for MR og disse brukes rettet mot bestemte problemstillinger.

Hode-hals: Dette området har ofte falt utenfor de radiologiske spesialseksjonene og kanskje blitt litt stemoderlig behandlet. Tenner og munnhule tar tannlegene hånd om. Kjeveledd kan undersøkes godt med MR, men det blir i begrenset grad gjort. Vi gjør CT- og MR-angio av halskar, og radiologer, karkirurger, nevrologer og nevrokirurger gjør ultralyd av halskar. Svelg, svelgefunksjon og øsofagus undersøker gastroradiologene med forskjellige metoder og andre gjør endoskopi av øsofagus og ventrikkel.

Rygg og spinalkanal undersøkes i hovedsak med MR for alt annet enn traumer og med CT for traumer.